Frivilligheten blomstrer i Bærum

Kommunen tilrettelegger for frivillige aktiviteter blant annet gjennom investeringer i idrettsanlegg, kulturarenaer og annen infrastruktur, og bidrar med årlige driftstilskudd på mellom 25 og 30 mill. kroner til lokale lag og foreninger. Den økonomiske verdien av disse investeringene mangedobles som følge av den frivillige arbeidsinnsatsen titusenvis av bæringer legger ned hver dag.

Gjennom Budstikkas hovedoppslag 30. mars kan man få inntrykk av at frivilligheten i Bærum har dårlige kår. Det er ikke tilfelle. Som det fremgår av artikkelen har kommunestyret vedtatt opprettelsen av to nye frivilligsentraler i Bærum, én på Rykkinn og én på Fornebu. Frivilligsentralene skal bidra til å styrke arbeidet med utvikling av gode nærmiljøer, og å forebygge utenforskap. Samarbeid med kommunale tjenester som barnehage, skole, helse og omsorg er sentralt, men også tilrettelegging for nye frivillige initiativ og sosialt entreprenørskap. Begrunnelsen for kommunestyrets satsing på frivillighet er både at det bidrar til å supplere offentlige velferdstjenester og å løse viktige samfunnsoppgaver, og at det har stor verdi for hver enkelt av oss å være del av frivillige fellesskap og bidra til å gjøre en forskjell.

I boken «Frivillighetens ansikten» av Hans Nordén får Bærum ros for å være et eksperiment-verksted for fremtidig utvikling på frivillighetsområdet, og styreleder i Bærum frivilligsentral, Frode Geitvik, skrev følgende om kommunens frivillighetsarbeid i et leserinnlegg med tittelen «En hyllest til kommunen» i Budstikka 31. januar i år: «Kommunen har en svært aktiv tilnærming til frivilligheten, flere medarbeidere på ulike felt har i oppdrag å smøre frivillighetsmotoren. De bidrar med alt fra lokaler til regelverk, praktisk tilrettelegging, samarbeid mellom ulike sektorer og institusjoner og de bidrar økonomisk der dette trengs (…) Jeg kan selvsagt ikke alt om alle kommuner på dette feltet men tillater meg likevel å utrope Bærum kommune som medaljevinnere innen frivilligarbeidet.»

Haimi Mahari, en av ildsjelene bak Trollhuset på Gjettum og vinner av Bærums frivillighetspris i 2015, sier til Budstikka at hun mener det er vanskelig å finne frem blant kommunens ulike støtteordninger til frivillig arbeid. Det er en tilbakemelding som må tas på alvor, og vi har allerede tatt initiativ for å få utarbeidet en samlet oversikt over kommunens tilskuddspotter til forskjellige typer frivillig aktivitet og en vurdering av hvordan søknadsprosessene kan forenkles. Å utvikle én felles søknadsprosess for støtte til alle typer frivillighet synes imidlertid ikke som noen god løsning fordi det vil gi mindre målrettet bruk av de kommunale midlene som bevilges. Klare retningslinjer og tydelig målretting av kommunale midler er en viktig forutsetning både for å få mest frivillighet ut av hver krone og for å sikre likebehandling og rettferdig fordeling mellom søkerne.

Vi er stolte av det høye aktivitetsnivået og de gode resultatene Bærumssamfunnet kan vise til på frivillighetsområdet. Vi er også opptatt av å videreutvikle kommunens rolle som tilrettelegger og støttespiller for frivillighet. Befolkningsprognosene forteller at velferdssamfunnet slik vi kjenner det i dag vil få trangere kår og færre hender i årene som kommer. For å løse fremtidens utfordringer når det gjelder omsorg, integrering og utviklingen av gode lokalsamfunn vil vi være avhengige av frivillig innsats og sosialt entreprenørskap i enda sterkere grad enn i dag. Bærum har de beste forutsetninger for å ta en lederrolle også i utviklingen av fremtidens frivillige sektor, først og fremst gjennom nær dialog med kommunens frivillige aktører og fortsatt respekt for frivillighetens egenart og verdi.

Lisbeth Hammer Krog, Høyre

Ordfører i Bærum

Morten Skauge, Høyre

Leder Hovedutvalg for miljø, idrett og kultur