Gå i tog for de som ikke kan
For kvinnene som må tie, og de som ble stilnet. Vold mot kvinner skjer også i Bærum. I år går jeg i tog for alle kvinnene som ikke kan. Til tross for at kvinners posisjon i samfunnet kan fremstå som natt og dag sammenlignet med hva den var for 100 år siden, så opplever kvinner rundt omkring i verden å bli undertrykt hver eneste dag.
På verdensbasis har 133 millioner kvinner blitt kjønnslemlestet, i Argentina ble en 11 år gammel jente tvunget til å føde sin voldtektsmanns barn, og i Saudi Arabia blir kvinner overvåket og kontrollert av sine ektemenn via tastetrykk på en app.
Dette er grove brudd på kvinners rettigheter som det er vanskelig å forestille seg her i ’likestilte Norge’. Likevel vet vi at overgrep, voldtekt og sosial kontroll foregår i Norge også. Jeg håper handlingsplanen mot vold i nære relasjoner vil bidra til færre ofre i Bærum
Tusenvis av norske kvinner opplever å bli utsatt for vold fra partneren sin hvert eneste år. Få anmelder, og enda færre blir dømt. Disse kvinnene opplever at tryggheten i eget hjem kollapser, og at parforhold blir fylt med terror i stedet for kjærlighet. På verdensbasis er vold mot kvinner så omfattende at Verdensbanken har omtalt det som en global helsetrussel på linje med HIV og AIDS.
Selv om vi i Norge er heldige som kan ta mange rettigheter for gitt, så kan vi ikke stikke hodet i sanden og late som om grove overgrep mot kvinner ikke foregår her også. For vi er ikke likestilt før kjønnsbasert vold ikke er annet enn et gufs fra fortiden.
I Bærum har vi vedtatt en handlingsplan mot vold i nære relasjoner.
Det er en god start, og jeg håper at den vil bidra til å redusere antall ofre i Bærum.
Kvinnedagen er en dag for å minnes hvor langt vi har kommet. Vi står på skuldrene til kvinnene som kjempet frem retten vår til å eie og arve eiendom, stemmerett og retten til å bestemme over egen kropp. I dag er også dagen for å se hvor langt vi har igjen å gå. Så lenge kvinner i Norge føler seg utrygge i eget hjem, er det bare å ta på seg spaserskoene. I dag kan vi begynne med å gå i tog for kvinnene som ikke kan, og de som aldri fikk muligheten.
