Gode steder og byer krever et koordinert blikk
Jeg ønsker å sette søkelyset på statens rolle når vi sammen skal utvikle byer og tettsteder med kvalitet.
Vi har lojalt fulgt opp de statlige retningslinjene for samordnet areal- og transportplanlegging. Vi har lagt til rette for utbygging ved kollektivknutepunktene og at det der skal utvikles gode steder og byer med kvalitet for mennesker og miljø.
Vi opplever nå at staten ikke like lojalt følger opp sine egne retningslinjer, særlig ved at Statens vegvesen synes å ha falt tilbake til sin gamle rolle om at de kun skal bygge vei. Veiløsningens betydning for byutvikling gis liten oppmerksomhet, det får andre ta seg av.
Dette står i klar motstrid til prinsippene for samordnet areal- og transportplanlegging. Vi opplever at mange ansatte i Statens vegvesen gjør sitt beste, men at de har et for snevert mandat. Rammene Vegvesenet får fra Samferdselsdepartementet, tar ikke opp i seg de kvaliteter vi skal oppnå når steder og byer skal fortettes.
Regjeringen må ta et større ansvar og ha et helhetlig blikk for utviklingen. Dette blikket betyr at det må sikres bred involvering fra flere departementer enn Samferdselsdepartementet når vi skal utvikle byer og tettsteder med kvalitet.
Vi møter heller ikke en koordinert stat, snarere tvert imot. Vi opplever en silotenkning som er begrensende. De økonomiske rammene og en manglende helhetstenkning hindrer de kvaliteter vi ønsker å oppnå.
Vi har ambisiøse mål for mennesker, miljø, arbeidsplasser og klima. Disse perspektivene får hverken tilstrekkelig plass eller prioritet.
Eksemplene er dessverre mange om dagen. Vi ser det i debatten om valg av konsept for bussterminal ved Lysaker, og vi ser naboenes fortvilelse ved Strandlokket. Vi ser også manglende vilje til å fjerne E18-barrieren mot sjøen i Sandvika, slik at viktige arealer kan utvikles til gode boligområder.
Skal vi bygge tette og attraktive byer, må regjeringen følge opp med et tankesett som ivaretar de djerve målene om kraftfulle regionbyer på Østlandet.
Oslo ønsker ikke mer trafikk inn til hovedstaden. Da må det investeres i byene rundt hovedstaden, slik at disse blir attraktive for folk og næringsliv.
Nå opplever vi, både i byvekstmøter og i dialogen med Statens vegvesen, at den helhetlige, koordinerte tenkningen uteblir. Det er ingen tjent med.
Sentrale myndigheter må løfte blikket og se kvalitetene vi skal oppnå gjennom samordnet areal- og transportplanlegging. Regional plan for areal og transport er et godt verktøy. Kommunen leverer på sine forpliktelser, men da må staten følge opp det viktige arbeidet med et større vidsyn.
