Grenser for vekst på Bekkestua
Rettfør påske skrev jeg om vekst og vern på Stabekk, med et sideblikk tilBekkestua. Mens Stabekk trenger vekstimpulser for å overleve som funksjonsdyktighandelssted, er det på Bekkestua like viktig å sette noen grenser for veksten.
Bekkestuahar navn etter husmannsplassen Bekken under Øvre Stabekk (senere kalt Ringstabekk).Plassen lå mellom dagens to sentrumsbroer, rett på sydsiden av Kolsåsbanen.Stua var hvilested med mulighet for bevertning, dog uten bevilling.
I dag mangler det verken bevillinger eller andreservicetilbud på Bekkestua. Stedet har vært gjennom en rivende utvikling og eri dag den mest vellykkede sentrumsdannelsen i Bærum. – Men utviklingen har ikkebare gått smertefritt. For noen år siden husker vi Blokkestua-aksjonen. Og detførste som møtte meg ute på gaten da jeg i 2016 hadde åpnet det nye Bekkestua Senter,var en eldre dame med følgende beskjed: «Nå har dere ødelagt hele Bekkestua!»
Til tross for spenningsforholdet mellom vekst og vernhar Bekkestua hatt en god utvikling. Men nå er tiden inne for å reflektere overutviklingen videre: Skal sentrumsområdet bli større? Og hvor mange nye boligerskal bygges før Bekkestua er «fullt»?
Vimå huske at Bekkestua ikke er noe stort sentrumsområde. Det er lokalisert rundtto veikryss, der Gml Ringeriksvei møter Bærumsveien og Nadderudveien. Områdetbør neppe heller bli særlig større. Bekkestua er omgitt av grønne jorder, en viktigidrettspark og mange velfungerende småhusområder. Alt dette bør vi ta vare på.
Ikommuneplanen fra 2015 vedtok kommunestyret flere nye boligområder påBekkestua: Bekkestua sør, Kleivveien nord, Bærumsveien mot Gjønnes stasjon samtBallerud, et stykke utenfor sentrum. I tillegg startes det boligutbygging iNadderudveien og Fagertunveien. Og nå arbeider vi med en ny stor sentrumsplan,som omfatter Coop Mega-tomten og strekker seg over til Meglergården.
Disse områdene gir plass til mange hundre nye boliger. Ingen av dem er bygd ennå. Etter min mening kan Bekkestua sentrum anses fullt utbygd når alle disse prosjektene er fullført. Dette er bakgrunnen for at Høyre ikke ønsket ytterligere nye vekstområder på Bekkestua, da ny kommuneplan ble vedtatt 4. april. Det er vekstområder nok, og det er viktig med forutsigbarhet for alle som bor i området.
Det betyr at boligområdene i Volten og Presterud allé fortsatt skal bestå som småhusområder, slik de har blitt utviklet gjennom generasjoner. Som Nina Malvik, leder av Presterud Vel, skrev til meg etter kommunestyremøtet: «Endelig kan vi senke skuldrene og fortsette oppussing og vedlikehold med godt mot!» Det samme gjelder tilsvarende områder i Kleivveien syd med videre.
Ognår reguleringsplanene for alle de nye boligområdene skal utformes, må vipolitikere sette oss i førersetet. Mange utbyggere har kjøpt dyre tomter påBekkestua, og ønsker høyde og volum på bebyggelsen. De har tatt en betydelig finansiellrisiko. Det kan vi som politikere ikke ta hensyn til. De nye boligene, enten debygges i Bekkestua sentrum eller på Ballerud, må tilpasses eksisterende boligområder.Lys, luft og åpenhet må bevares. Gode overganger mellom gammel og ny bebyggelsemå sikres.
Utbyggingerer permanente, og former samfunnet for generasjoner fremover. Derfor måkommunen legge premissene. Mange har flyttet fra sine tidligere store boligerog inn til Bekkestua sentrum. De må behandles med respekt og omtanke.
Etsiste poeng: Om noen år frigjøres brannstasjonstomten på Bekkestua, der hoved-brannstasjonenhar ligget i alle år. Tomten er stor, elleve dekar. Kunne vi benytte arealet -helt eller delvis – til et lekeområde for barn, kombinert med andre parkmessigeaktiviteter? Nettopp dette mangler Bekkestua i dag. Med sin sentralebeliggenhet og som uteområde også for hovedbiblioteket, ville tilbudet påBekkestua bli nærmest komplett. Og med den nye store Gjønnesparken samt gjennomgangstrafikkenunder bakken, gjenoppstår den rene fordums idyll!
