Handlingsplan mot seksuell trakassering

Seksuell trakassering arter seg på forskjellige måter.

• direkte bruk av ord som ”hore” og ”homse”, kommentarer om kropp, utseende eller privatliv, samt forslag/krav om seksuelle tjenester.
• visning av pornografiske bilder, ryktespredning og spredning av bilder med seksuelt innhold på internett eller mobiltelefon.
• uønsket og ufrivillig seksuell kontakt som klemming, beføling og kyssing. Disse formene for trakassering grenser opp mot seksuelle overgrep/krenkelser og kan straffes.

Vår egen ungdataundersøkelse viser at 18 prosent av elevene i første- og andreklasse på VGS og 12 prosent i tredjeklasse har opplevd seksuell trakassering. Av disse er det dobbelt så mange jenter som gutter. I tillegg viser undersøkelser at det er stor uvitenhet om temaet blant unge.

Resultatene understreker alvoret. Hovedutvalg barn og unge har derfor fattet vedtak om at det skal gjennomføres kompetanseheving av ansatte i barnehager og på barne- og ungdomsskoler. Det skal utarbeides både handlingsplan og strategi for et forebyggende arbeid mot seksuelle overgrep begått mot barn og unge, og gis tilstrekkelig informasjon og kunnskap om vold og seksuelle overgrep samt rettigheter om hjelpeapparatets tilbud.

Gjennom politiske vedtak prioriterer vi og setter fokus på viktige områder. Men, vi kan ikke vedta at folk skal bry seg. Vi må derfor arbeide med bevisstgjøring på flere måter slik at naboer, familie og venner tør melde fra om bekymringer. Vi kan ikke risikere at barn og unge blir misbrukt uten at de får hjelp, fordi vi ikke tør si ifra.

Mye gjøres:

• Barnehagens rammeplan og skolens læreplan inneholder føringer som legger til rette for å øke kunnskapen om vold og overgrep blant barn og unge, og hva de skal gjøre dersom de bli utsatt for dette.
• Barn og unge får opplæring som skal gjøre at de har mer kunnskap om vold og overgrep og hvor de kan søke hjelp. Dette er tema i barnehagen, ved skolestartsamtale, i 3. trinn, 5. trinn og 8. trinn. Opplæringen gjøres i samarbeid med skolehelsetjenesten, barnevernet, politiet og organisasjoner som UNICEF, Redd barna og Støttesenter mot incest.
• Helse- og livstilssamtale med helsesøster gjennomføres med alle åttendeklassinger. Alle elever blir spurt om hjemmesituasjon, fysisk- og psykisk helse og om de har opplevd eller sett fysisk og eller psykisk vold.
• Noen skoler bruker programmet «mitt valg», et program som hjelper elevene med å sette grenser og se seg selv i samspill med andre.

Nå må arbeidet utvides og forbedres. Varslingsrutinene må bedres. Alle skolene har i dag en elektronisk «mobbeknapp» på sine hjemmesider. Denne bør utvides til å kunne ta i mot varsler fra elever som opplever andre former for trakassering/overgrep.

Vi har bevilget ekstra ressurser til helsesøstre på skolene. Helsesøster skal være en trygg og tilgjengelig varslingsarena. Det jobbes også med å gjøre helsesøster tilgjengelig på nett. Det har blitt opprettet en ambulerende helsesøsterstilling som skal jobbe ute på fritidshusene for å møte ungdom der de er. Helsestasjon for ungdom har utvidede åpningstider og det skal etableres en helsestasjon for gutter.

Arbeidet med kompetanseheving for ansatte, foreldre og barn er viktig. På våre skoler og barnehager skal vi ha kompetente voksne som tør varsle, og som vet hva de skal gjøre når de fatter mistanke eller får opplysninger om vold, seksuell overgrep og seksuelle krenkelser.

I tillegg har regjeringen varslet at de er i gang med fornyelse av alle læreplanene i skolen, med sikte på at seksualundervisning skal være et bredt tema som inkluderes i flere av skolefagene gjennom temaet «folkehelse og livsmestring».

Dette arbeidet fortjener våre barn og unge!