Helmerveien 5
Som interessert nabo reiser Stig Andersen i Budstikka13. april viktige spørsmål om byggeprosjektet i Helmerveien 5. Her skal detbygges to nye eneboliger. Jeg synes det er fortjenestfullt at han, ut fra debeste motiver, tar opp problemstillingene et slikt prosjekt reiser.
Årsaken til at Planutvalget fikk saken til behandlingi januar, er at det kan kreves reguleringsplan dersom det skal bygges mer ennen ny enebolig i Bærum (plankrav). I dette tilfelle valgte Planutvalget å ikkekreve dette. Bakgrunnen for det er at prosjektet i sin helhet ligger innenforde materielle rammer som er fastlagt i plan- og bygningsloven og i Bærums egnekommuneplanbestemmelser.
På eiendommen ligger det fra før en flott ogverneverdig gammel villa, en rosa bygning fra sent 1800-tall. Og nå bygges det tomoderne funkis-eneboliger. Det var noen ulike nyanser da planutvalgetdiskuterte saken, det skal medgis. Men prosjektet utforming og plassering holderseg godt innenfor alle regelverk. De viktigste reglene er:
Gesimshøyde. Plan- og bygningsloven fastlegger maksimalgesimshøyde til 8 meter. Disse boligene blir henholdsvis 6,7 og 7,1 meter høye.
Utnyttelsesgrad på tomten. Kommunens regler sier 20 %i uregulerte strøk. For dette prosjektet blir utnyttelsesgraden 14,1 %.
Avstand til tomtegrenser. Den generelle avstandsregel er4 meter. Hus A ligger 9,5 meter fra nabogrensen mot vest, 10,1 meter franabogrensen mot nord og 5,25 meter fra grensen mot sydvest. Hus B ligger på detnærmeste punkt 4 meter fra nabogrensen mot vest.
Avstand til hovedhuset på eiendommen. Når det hevdesat de nye boligene kommer «rett foran» den gamle villaen, må det påpekes atavstanden blir 18,8 meter.
Dersomplanutvalget skulle stilt krav om reguleringsplan i dette tilfelle, ville detnok kun resultert i en annen og mer omfattende prosess. Det ville ikke forhindretbygging, i et område som er avsatt til boliger. – Men det er alltid enavveining som her må foretas. Når avgjørelsen i dette tilfelle gikk i favør aven dispensasjon fra plankravet, er årsaken at prosjektet ligger så godtinnenfor «de legale yttergrenser» plan- og bygningsloven og kommuneplanensetter.
Jeg vil også minne om det som er utgangspunktet inorsk rett: At grunneier fritt kan utnytte sin eiendom innenfor de materielle skrankenei plan- og bygningsloven. Dette er et utslag av eierrådigheten oglegalitetsprinsippet. Dersom søknaden er i samsvar med reglene i loven og bestemmelseri medhold av den, har tiltakshaver rettskrav på å få søknaden innvilget.
For de som her får to nye moderne boliger i sittnabolag, vil det selvsagt bli en forandring som kan vekke mange følelser. Detteer forståelig men ofte uunngåelig, når man bor i et område avsatt til boligerog der det på et fremtidig tidspunkt vil komme ny bebyggelse.
Jeg synes Stig Andersen i dette tilfelle uttrykkerdisse reaksjonene på en saklig og god måte. Planutvalget og undertegnede er også interessert i en etter-evalueringav sine løpende beslutninger. Kanskje en felles evaluering og befaring av detferdige prosjektet kan være en idé, når byggekraner og annet utstyr er fjernetog den spede våren kanskje sågar er blitt til sommer.
