Høyre legger press på ministeren i «monstermast»-saken

Det er over ett år siden Olje- og energidepartementet fikk oversendt klagene på vedtaket om ny høyspentlinje fra Hamang til Smestad. Et år har også gått siden Stortinget vedtok at regjeringen bør innhente en samfunnsøkonomisk analyse som en del av klagesaksvurderingen.

Vi mener det nå er på høy tid at olje- og energiministeren lytter til både Stortinget, de berørte kommunene og fornuften og bestiller en slik analyse. Høyre stilte derfor spørsmål om dette til olje- og energiminister Terje Aasland i Stortingets spørretime.

Høyspentlinjen fra Hamang til Smestad nærmer seg slutten av sin levetid og må byttes ut. Statnett har skissert det de mener er to tekniske like gode løsninger. Den ene er å legge høyspentkabelen i bakken, den andre et nytt luftstrekk. Et nytt luftstrekk betyr at dagens 20 meter høye master erstattes av dobbelt så høye master.

NVE (Norges vassdrags- og energidirektorat) har gitt konsesjon til det siste. Fordi de mener det er den billigste løsningen. Både Bærum og Oslo har vært tydelige i sine høringssvar på hvor store ulemper et slikt luftstrekk vil ha, og hvor viktig det er å få lagt høyspentkabelen i bakken.

Et nytt luftstrekk vil legge beslag på enorme arealer, og er det én ting som er mangelvare i tettbygde strøk, så er det nettopp arealer. Legges høyspentkabelen i bakken, betyr det blant annet at Bærum sykehus kan utvides, og at det kan bygges barnehager, skoler, boliger, lekeplasser og grøntområder.

Et nytt luftstrekk vil legge beslag på disse arealene i minst 90 år. Det har åpenbare konsekvenser for samfunnet og må være en del av en samfunnsøkonomisk analyse.

Det er kommunene selv som har best oversikt over verdien og alternativ bruk av disse arealene, så kommunene må involveres tett i den samfunnsøkonomiske analysen. Dette ble også adressert i Høyres spørsmål i spørretimen.

I tillegg vil flere tusen innbyggere bli sterkt berørt av et slikt luftstrekk. Folk vil måtte bo og leve under enorme «monstermaster», noe som reduserer livskvaliteten.

Høyspentmastene vil bli de høyeste byggverkene i Bærum. De vil ruve langt over vegetasjon og være synlige fra hele kommunen. Det finnes ingen andre så tettbygde strøk i Norge med slike høyspentmaster. Disse negative konsekvensene for innbyggerne og naturen er også noe som må hensyntas i en samfunnsøkonomisk analyse.

I sitt svar til Høyre opplyste olje- og energiministeren om at det nå endelig er besluttet å lyse ut oppdraget om å få gjennomført en samfunnsøkonomisk analyse. Dette er noe Høyre har bedt om flere ganger tidligere, så vi er glade for at Olje- og energidepartementet nå gjør dette.

Da Høyre spurte om når vi kunne vente en beslutning i saken, var svaret senest i løpet av året.

Når så store samfunnsmessige verdier står på spill, forutsetter vi at den samfunnsøkonomiske analysen ivaretar både verdiene av frigitte arealer og verdien en løsning i bakken vil ha for innbyggerne, kommunene og naturen.

Vi forventer også at det jobbes tett sammen med kommunene. Det er ingen som kjenner lokale forhold og muligheter bedre enn kommunene selv.