Høyt og lavt i Bærum
Vårt innlegg 25. mars har utløst debatt om arealpolitikk i Budstikkas spalter. Det er bra. Meningsbrytning gir et bedre grunnlag for å foreta vanskelige politiske avveininger. Bærum er en presskommune og arealer til boligbygging er begrenset. Trenden med flytting fra utkant til sentrale strøk vil fortsette. Kommunen trenger nye boliger både til nåværende og fremtidige innbyggere.
Endre Christensen spør i et innlegg 12. april hvor mange innbyggere Høyre mener at Bærum skal ha og hvorfor. I kommunens handlingsprogram vedtatt av kommunestyret i desember 2020 legges det til grunn en årlig utbyggingstakt på 700-750 boliger. Det vil gi en befolkningsvekst i intervallet 1,3-1,4 prosent, noe som er i underkant av den anslåtte veksten for hovedstadsregionen. En slik veksttakt vil gi om lag 166.000 innbyggere i Bærum i 2040.
Vekst er bra fordi det sikrer kommunen en balansert befolkningssammensetning og arbeidslivet tilgang på kompetanse. I tillegg er vekst nødvendig for å sikre en bærekraftig kommuneøkonomi. Alternativet er ikke status quo, men «forgubbing», økte kostnader og sviktende skatteinntekter.
Mange norske kommuner opplever fraflytning. Bærum er i motsatt situasjon, men utviklingen må styres. Høyre ønsker både vekst og vern – i god balanse. Veksten skal være kontrollert og i hovedsak legges til definerte knutepunkter. Høyre fører derfor en restriktiv utbyggingspolitikk i områder med småhus og rekkehus. Formålet er å opprettholde strøkenes karakter og ta vare Bærums identitet. Forutsetningen for en slik politikk er å tillate noe fortetting i utvalgte sentrumsområder. Debatten om Bekkestua illustrerer dilemmaene som oppstår når et knutepunkt skal utvikles og avgrenses.
Christensen skriver at de fleste som bor i Bekkestua sentrum er godt voksne. Tall fra kommunen viser at gjennomsnittsalderen blant innbyggere i Bekkestua grunnkrets er litt høyere enn gjennomsnittet for kommunen totalt sett, men at om lag 80 prosent av befolkningen på Bekkestua er under 67 år. Det skyldes blant annet at det bor mange barnefamilier i sentrumsområdets umiddelbare nærhet.
Knutepunktstrategien er retningsgivende, men arealutvikling er et politisk spørsmål. 28. april behandler kommunestyret reguleringen av Kleivveien Nord. I den saken har nettopp spørsmålet om hvor høyt og hvor tett stått sentralt. Høyre har særlig vært opptatt av varierte boligstørrelser med en relativt høy andel mindre leiligheter som kan tiltrekke seg unge boligkjøpere.
På andre siden av veien, i Gamle Ringeriksvei 30, har Høyre og et samlet planutvalg gitt beskjed til utbygger at bebyggelsen må dempes mot eksisterende bebyggelse. Dette gir et signal om hvordan Høyre vil behandle overgangen fra knutepunkter til småhus.
Vi håper Anne Beth Moslet (innlegg 14. april) vil stortrives på Bekkestua når utbyggingen er fullført og er glade for at Knut Borgen (innlegg 16. april) støtter vår politikk. Venstres Eirik Bøe skriver 15. april at tiden for nybygging av småhus er over i Bærum. Det er ikke Høyre enige i. Vi vil ikke at Bærum skal utvikle seg til en drabantby og vil tvert imot legge til rette for utvikling av nye småhusområder, blant annet på Bekkestua sør og Ballerud.
Høyre vil at mangfold skal være Bærums varemerke, også i boligpolitikken. Da kan ikke svaret i arealpolitikken være enten eller, men både og.
