Hvem bestemmer egentlig over foreldrepermisjon?
Tar familiene valgene fritt eller påvirkes vi av andre i vår krets. Hva betyr strukturer og betingelser, kultur og tradisjoner som vi må forholde oss til for våre valg?

Vi drømmer om en fremtid der det ikke er nødvendig å øremerke deler av permisjonsperioden, men det er langt igjen til vi kommer dit. Vi mener at det er minst tre sterke stemmer i hvordan permisjonen fordeles; mor, far og arbeidsgiver.
Det er alltid flere hensyn å ta. Skal vi leve sammen med andre må vi tilpasse oss. Skal vi ha en jobb må vi respektere visse rammebetingelser. Våre valg er til enhver tid resultat av en lang rekke kompromisser.
Fedre i Asker && Bærum tok i snitt ut rett over åtte uker permisjon i fjor (NAV 09.2016), selv om ti uker er øremerket far. Men hvorfor tar de ikke mer? Det er jo en stor fellespott som kan deles fritt mellom foreldrene. Vår hypotese er at det er flere enn far som påvirker antall uker som tilfaller han.
Fedre har lovfestet rett til å være hjemme med barna sine, men det er ikke så enkelt. Det er fortsatt mange arbeidsgivere i privat sektor som misliker permisjon og ikke tilrettelegger for uttak. Her ser vi at arbeidsgiver har en avgjørende rolle. Dette kan gjøre det upopulært, vanskelig eller umulig for far å ta ut sin del av kvoten. At far skal være hjemme å ‘amme’ blir fortsatt sett ned på av både arbeidsgivere og kolleger. Men med dagens ordning med øremerket permisjon, har fedrene et pressmiddel overfor arbeidsgiver fordi familien mister pappaukene om ikke far benytter seg av dem.
I privat næringsliv er det en del ledere som unngår dette ved å påvirke arbeidstakeren til å ikke ta permisjon. Metodene kan være små hint om hvor vanskelig det blir hvis han tar pappaperm. De kan etablere en kultur for at: ”Hos oss har ingen pappaperm!” ”Vi kan ikke ha ansatte i pappaperm. Da svekkes vår konkurranseevne”. eller mer personlige budskap som fremføres under fire øyne:
”Dersom du tar pappaperm ødelegger du karriereløpet ditt”.
Eller: ”Lederjobben blir ikke din om du tar pappaperm.” Noen arbeidsgivere betaler også for at far ikke skal ta permisjon.
Ved å øremerke fars permisjonsrett, vil det gradvis etablere seg en ny kultur i samfunnet for at fedre også selvfølgelig skal ha foreldrepermisjon. Når denne loven er like etablert som røykeloven, kan man fjerne øremerkingen. Først da kan man hevde å være i nærheten av frie valg for foreldrene.
Men på selveste Kvinnedagen vil vi også sende en oppfordring til alle mødre – still deg spørsmålet om du er villig til å dele? Tenk igjennom hvilke fordeler det har for barnet, for far, for deg og for samfunnet. Det bør ikke være en selvfølge at mor skal ha hele fellesdelen – som faktisk utgjør 29 eller 39 uker avhengig av dekningsgraden. Her er det allerede store muligheter for valgfrihet og muligheter for far til å få god kontakt med barnet sitt helt fra starten.
Vi skjønner godt at nybakte mødre vil være hjemme med babyene sine – både fordi kvinnen må komme seg etter fødselen, det er hun som ammer, og dessuten er det fantastisk koselig. Men med den rause permisjonsordningen vi har i Norge, synes vi at vi skal unne dette godet også til far og samtidig forsikre oss om at også han får oppleve noen magiske, slitsomme, lærerike, utfordrende og morsomme uker hjemme sammen med barnet sitt.
Det vil bidra til et mer likestilt arbeidsmarked der kjønn vil spille en mindre viktig rolle i ansettelser, lønnsforhandlinger og forfremmelser til lederstillinger. I tillegg er dette et likestillingsfremmende virkemiddel i hjemmet som er med på å sidestille mor og far.
Vi vil derfor bidra til at Høyres Landsmøte til helgen vedtar å opprettholde minst 10 ukers øremerket permisjonsrett for fedre.
Kathrine Zeiner-Gundersen
Leder Akershus Høyres kvinneforum
Hilde Hvaal Durban
Kommunestyrerepresentant og Stortingskandidat for Høyre