Hvorfor morsdag?
Søndag 14. februar er det morsdag og en fin anledning til å gjøre litt ekstra stas på mamma, bonusmamma, svigermor eller bestemor. Det er en hedersdag for mødre som feires på varierende datoer i mange land.
Noen spør seg: Trenger vi morsdag? Jeg tør påstå med et glimt i øyet at uten mødre stopper Norge! Mødre har så mange roller i hverdagen, som kanskje ikke er så synlige. La oss hylle alle de viktige oppgavene som gjøres som trøste-og-bære ansvarlig, vaskemaskinoperatør, detektiven som finner det som er mistet, sosialminister, lokal meglingssjef, transport- og logistikksjef for bare å nevne noe – i tillegg til egen jobb.
Mange hevder at morsdagen er en kommersiell dag importert fra USA. Det er riktig at den aller første morsdagen i moderne tid ble feiret i en metodistkirke i West Virginia i 1908. Norge kom på banen i 1919.
I begynnelsen var det religiøse organisasjoner som sto for markeringen, men etter hvert kom handelsstanden, massemedia og ideelle organisasjoner med for å etablere morsdagen som en årlig begivenhet der mødrene står i fokus. Vi feirer fortsatt morsdag i Norge 100 år senere.
Men det var faktisk ikke amerikanerne som fant opp morsdagen. De første markeringene skal ha funnet sted allerede i det gamle Hellas der grekerne hyllet moren til sjefsguden Zevs, Rhea. Morsrollen er med andre ord blitt feiret i over 2.000 år.
Morsdagen kan også være en fin anledning til å minnes og hedre kvinner og mødre fra nærmiljøet. Hvor mange gater har du for eksempel i ditt nabolag som bærer et kvinnenavn?
Jeg har gjort en uformell opptelling (kilde Wikipedia; gatenavn Asker og Bærum) og fant ut at av 942 gater i Bærum har 26 gater kvinnelige og 108 gater mannlige navn. I Asker er det registrert 603 gatenavn, og fordelingen er 16 kvinnelige og 52 mannlige gatenavn.
Så i anledning morsdagen går herved en oppfordring til Asker og Bærums folkevalgte om å hedre flere kvinner med gatenavn.
La oss feire våre nærmeste morsfigurer på morsdagen, og også tenke på andre mødre som har tråkket stier før oss!
