Ikke bestem arkitekturen bak utbyggernes lukkede møteromsdører
Torsdag 27. oktober fikk planutvalget i Bærum kommune presentert «vinneren» av Obos’ arkitekturkonkurranse for det nye Flytårn-prosjektet på Fornebu. Det som kunne vært en konkurranse der innbyggerne kunne vært med å avgjøre en av de viktigste utbyggingene på Fornebu, har i stedet blitt en intern prosess bak Obos’ lukkede møteromsdører.
Felt 8.4 ved Flytårnet på Fornebu kommer til å være ett av de største og mest prestisjefylte byggeprosjektene i Bærum de neste årene.
Størrelsen, volum og høyder er allerede bestemt: 800 leiligheter og en drøss butikker, restauranter og kulturarenaer skal inn på området innen 2026, med snitthøyde på syv etasjer.
Det som ikke er bestemt enda, er hvordan det arkitektoniske uttrykket skal være.
Det er derfor bra at Obos har kjørt en arkitekturkonkurranse for prosjektet. Ulike arkitektkontorer ble invitert til å komme med sine forslag til hvordan Flytårnet kan se ut i fremtiden.
Variasjonen var stor mellom de fire forslagene, med mange interessante aspekter.
Det som derimot ikke er bra, er at konkurransen var lukket. Juryen som bedømte de ulike forslagene, besto kun av direktører og ledere i Obos.
Hvordan et så stort og viktig prosjekt som Flytårnet på Fornebu skal se ut, fortjener imidlertid større forankring blant innbyggerne.
Arkitektur utgjør en stor del av livet vårt: Vi omgås det hver dag, det kan gjøre oss glade, sinte og triste. Forskning viser at hvordan de bygde omgivelsene våre ser ut, har stor påvirkning på både enkeltmennesker og samfunnet. Derfor bør folk ha reell påvirkning på arkitektur.
Derfor burde Obos foreta en reell medvirkningsprosess for å avgjøre vinneren av egen arkitekturkonkurranse.
Det kan innebære at de har en avstemning blant innbyggerne i Bærum, innbyggerne på Fornebu, eller blant Obos’ egne medlemmer – det viktigste er at det er fremtidens innbyggere, og ikke utbyggers egne direktører, som blir hørt.
Først etter en slik avstemning burde Obos gått videre med prosjektet. Åpne prosesser rundt arkitektur foretas allerede i flere byer rundt om i Europa, og resultatene er svært gode.
Bærum er en vekstkommune. Franzefoss, Sandvika, Fossum, Teleplanbyen og Høvik stasjon er blant noen av de store utbygginger som står for tur de kommende årene. Flere av disse burde ha et arkitektonisk uttrykk som folk faktisk ønsker seg.
Det kan godt hende at en bredere avstemning rundt arkitektur vil medføre noen måneders forsinkelse i planleggingsfasen. Men det skulle bare mangle når vi bygger nabolag og byområder, som skal stå seg over de neste hundre årene.
