Ja til fortsatt satsning på nettbrett
Debatten om digitale læremidler i Bærumsskolen har igjen blusset opp. Selv er jeg utelukkende positiv til nettbrettsatsningen.

Flere kritiserer nettbrettene fordi de oppleves som distraksjonsmidler. Dette har jeg stor respekt for. Samtidig er det viktig å huske på at distraksjonsmomenter i klasserommet er noe som har eksistert i all tid. Da mine foreldre gikk på skolen var det sending av lapper som var lærerens store frustrasjon. Da jeg gikk på skolen var det Gameboy og flipptelefoner. Det å skulle gå tilbake til penn og papir er derfor ingen garanti for at det blir mindre distraksjoner i klasserommet.
Distraksjonsproblemet må likevel tas tak i. Skolene velger nokså forskjellige løsninger. Imens noen har fått på plass omfattende nettfiltre, har andre valgt nærmest åpen bruk. Allmenne retningslinjer for hvordan elevene skal bruke nettbrettene sine i undervisningen, bestemt av politikerne, har jeg liten tro på. Tvert i mot er jeg tilhenger av at det bør være opp til skolene, lærerne og foreldrene, å selv finne ut hvilke filtre nettbrettene skal ha. Dessuten er det læreren som skal være sjefen i klasserommet. Derfor er det lagt til rette for at læreren kan ha oversikt over elevenes bruk av nettbrettene i sine undervisningsøkter. Mer makt til skolen, foreldrene og lærerne, krever samtidig nødvendig digital kompetanse. Derfor må vi jobbe for kompetanseheving for de som måtte trenge det.
Noen mener nettbrettene bidrar til å øke sosiale forskjeller. Dette reagerer jeg på av tre årsaker. For det første viser de foreløpige følgeevalueringene av nettbrettsatsningen at de svakeste og mest umotiverte elevene gjør det bedre med nettbrett. For det andre må det rettes mer oppmerksomhet mot guttene, som er den elevgruppen som sliter mest. I følge Stoltenbergutvalget er digitale lære- og hjelpemidler noe som hjelper guttene, og oppfordrer til økt bruk av disse. For det tredje hersker det liten tvil om at arbeidsmarkedet blir mer og mer digitalisert, og at digital kompetanse blir stadig mer etterspurt. Det som virkelig ville skapt sosiale forskjeller, der taperne er dagens elever i Bærumsskolen, er å ikke gi dem muligheten til å henge med på digitaliseringen av samfunnet.
Det kommer løpende rapporter om bruken av nettbrett i Bærumsskolen. Basert på disse har Bærum Høyre dessuten lovet en rekke tiltak for neste kommunestyreperiode. Blant annet vil vi jobbe for digital dannelse gjennom hele utdanningsløpet og tilby opplæring i bruk av digitale læringsverktøy for foreldrene.
Avslutningsvis er det viktig å understreke at alt vedrørende nettbrettsatsningen ikke er optimalt. Slik er det i startfasen av de fleste omstillinger. Men jeg mener vi skal være lovprist med at omstillingen skjer i dag, og ikke om flere år. Da er det antakelig for sent. Og er det én ting vi ønsker å unngå, så er det at våre barn og unge skal bli taperne i et stadig mer digitalisert samfunn.