Ja til svømmehall

Rundt tusenårskiftet hadde Norex Group store planer for storhall for fotball på området. Det var imidlertid ikke det idretten ønsket seg, så da Norex Group takket for seg, samlet idrettslagene i Vestre Bærum og Bærum Idrettsråd seg for å finne ut hva man trengte i denne delen av kommunen. Svaret var friidrettshall, svømmehall, flerbrukshall og liten fotballhall. Stiftelsen Rud Hauger Idrettspark ble etablert i 2003 og det ble jobbet frem en rimelig tvillinghallmodell hvor idretten selv skulle stå for driften. Politikerne i særlig Høyre, Ap og Frp var begeistret, selv da Rådmannen var lunken. Etter flere runder med programmering og kostnadsoverslag, helt opp i milliardklassen, ble det besluttet at kommunen selv skulle stå for bygging og drift av Bærum Idrettspark trinn 1 som åpnet i 2013. Prislappen ble cirka 400 millioner kroner, som var 130 millioner mindre enn det som var satt av. Svømmehallen ble løftet ut i trinn 2, man var redd for totalkostnaden for en komplett idrettspark. Nasjonalanlegget for svømming var dessuten under tiden bestemt bygget i Bergen, og da var det naturlig med en reprogrammering av anlegget i Bærum, men 50-metersbassenget lå fast.

Gjennom 2016 og 2017 ble det klart fra politisk hold hva man ønsket å bygge og hva man ønsket å få lagt ut på anbud. Lenge fikk vi politikere ikke vite annet enn at det var foretatt prekvalifisering, deretter at det ble forhandlet med flere. Undertegnede plaget administrasjonen på mange MIK-møter:

«Når kommer svømmehallsaken, rådmann?» «Når kommer svømmehallsaken?» «Vi må få saken før vi skal vedta budsjettet, rådmann». «Når kommer svømmehallsaken?»

Så kom den, levert av rådmannen i egen person og med alvorlig mine, og med en prislapp som var høyere enn noen hadde forestilt seg. Det ble kaldt i blodårene til mange da.

Spørsmålene ble mange; «Hvorfor ble ikke ulike alternativer forelagt for politisk hold? Hvor mye dyrere var hallen blitt som følge av Breeamsertifisering, hvorfor ble det 700 kvadratmeter ekstra?» «Hvorfor, hvorfor, hvorfor?» Både MIK-utvalget og Formannskapet følte seg nok litt lite konsultert og litt tatt på senga.

Med notatet hele kommunestyret fikk mandag 03.12., følte i hvertfall jeg at det ble gitt gode og grundige vurderinger på de aller fleste spørsmålene som ble reist i Formannskapet. Det var kjapt og godt jobbet rådmann, og helt avgjørende for at vi i Høyre idag sier ja til svømmehall på Rud. Vi takker nok ja til noen av de kostnadskuttene som er foreslått i notatet, men akkurat nå er jeg opptatt av å formidle at det blir ikke flere strafferunder eller remis i kampen om svømmehall. Bærum får nå et svømmeanlegg med god plass for publikum, for de som skal lære å svømme i klubb eller i skoleregi, for konkurransesvømmere, og for de som trenger trening og terapi i varmt vann. Etter 35 år med ørkenvandring har vi funnet vannkilden. Dette er ikke noe Fata Morgana. Dette er Bærum Idrettsparks svømmebassenger. Dette er folkehelse i hektolitervis. Dette blir fantastisk for innbyggerne i Bærum først og fremst, men vi kan ønske andre velkommen, også vi. Dette har vi ventet på så ufattelig lenge.

Gratulerer med dagen!