Kan vi stole på Selvaag Bolig?
Direktør Baard Schumann i Selvaag Bolig retter i Budstikka 25. juli og 6. august sterke angrep mot Bærums politikere. Han skjærer alle over en kam, og noen av utsagnene er: amp;laquo;Politikerne gjør ikke jobben sin. Vi blir møtt med rare vedtak i saker der naboer protesterer. Jeg sier ikke at det handler om korrupsjon, men kontakten mellom kommunens folk og naboer kan være tett. De kan ha barn i samme skole for eksempelamp;raquo;.
Han deler dessuten administrasjon og politikere inn i et A- og B-lag, der administrasjonen får gode karakterer og politikerne dårlige. «Det er hos politikerne det stopper. De frykter sine naboer og velgere. De er redde for å tape valg. For å bli upopulære »
Schumann går langt over streken med slike uttalelser. Han bringer dessuten politikken i vanry, noe som ytterligere kan vanskeligjøre krevende beslutningsprosesser. Schumann beskylder oss for å basere våre vedtak på bekjentskaper, altså en form for kameraderi. Det finnes ikke fnugg av grunnlag for en slik alvorlig påstand. Et stort boligselskap burde ikke komme med slike utsagn.
Jeg er svært overrasket over kritikken. Ikke minst fordi Schumann selv ba om et møte på mitt kontor 17. juni, for å få råd i en konkret utbyggingssak på Fornebu der han ikke hadde nådd frem overfor administrasjonen. Møtet var konstruktivt, og han fikk noen velmente råd med på veien. – At han fem uker senere snur seg rundt og retter sterk kritikk mot Bærums politikere, blir for meg da svært overraskende.
Det samme gjelder hans syn på administrasjon og politikere i Bærum, og at vi kun løper naboenes ærend i utbyggingssaker. – Bærum kommune er kjennetegnet av svært gode samarbeidsprosesser mellom administrasjon og politikere. Dette er en av hovedårsakene til at vi oppnår så gode resultater på våre arbeidsområder. Spør man våre administrative ledere på plan- og bygningssiden om samarbeidet mellom administrasjon og politikere, vil jeg tippe at mange av dem verdsetter nettopp dette.
At vi kun tar hensyn til naboenes interesser, er også feil. Boligbyggingen blir i hovedsak bestemt gjennom kommuneplan og reguleringsplaner. Her avveies hensynet til naboer og hensynet til nødvendig boligbygging. – Etter at nåværende politisk ledelse overtok i 2011 er det bygget 700 boliger pr år, vesentlig mer enn tidligere. Dette nivået vil opprettholdes.
Det er dessuten ikke bare utbyggingsinteresser som skal styre boligpolitikken i en kommune som Bærum. Vi skal også ta hensyn til de innbyggere som allerede bor i kommunen, både nyinnflyttede og de som har bodd her mesteparten av sitt liv. Historien viser at slike avveininger har vært godt håndtert i Bærum.
Gjennom min rolle som leder av planutvalget i Bærum har jeg løpende dialog med alle de store boligprodusentene i Norge. Vi diskuterer både utbyggingsprosjekter og boligpolitikken generelt. Dialogen er konstruktiv og bærer preg av gjensidig respekt for hverandres roller. – Det er hittil bare Selvaag Bolig som har gått ut av mitt kontor og praktisk talt med det samme snudd seg rundt og fremsatt flengende kritikk av Bærums politikere, slik vi nå har sett eksempler på. De velmente råd selskapet ba om – og fikk – fra min side var altså ikke mer verd.
Hver gang han uttaler seg i det offentlige rom har Baard Schumann lagt seg på en tabloid form, som kan virke provoserende på mange. Olav Selvaag ville nok snudd seg i sin grav om han hadde lest noen av intervjuene med nåværende leder av boligselskapet. Avisene elsker sikkert hans spissformuleringer. – Men en slik kommunikasjonsform kan skade krevende beslutningsprosesser som samfunnet er avhengig av på lang sikt.
Schumann går langt over streken med slike uttalelser. Han bringer dessuten politikken i vanry, noe som ytterligere kan vanskeligjøre krevende beslutningsprosesser. Schumann beskylder oss for å basere våre vedtak på bekjentskaper, altså en form for kameraderi. Det finnes ikke fnugg av grunnlag for en slik alvorlig påstand. Et stort boligselskap burde ikke komme med slike utsagn.
Jeg er svært overrasket over kritikken. Ikke minst fordi Schumann selv ba om et møte på mitt kontor 17. juni, for å få råd i en konkret utbyggingssak på Fornebu der han ikke hadde nådd frem overfor administrasjonen. Møtet var konstruktivt, og han fikk noen velmente råd med på veien. – At han fem uker senere snur seg rundt og retter sterk kritikk mot Bærums politikere, blir for meg da svært overraskende.
Det samme gjelder hans syn på administrasjon og politikere i Bærum, og at vi kun løper naboenes ærend i utbyggingssaker. – Bærum kommune er kjennetegnet av svært gode samarbeidsprosesser mellom administrasjon og politikere. Dette er en av hovedårsakene til at vi oppnår så gode resultater på våre arbeidsområder. Spør man våre administrative ledere på plan- og bygningssiden om samarbeidet mellom administrasjon og politikere, vil jeg tippe at mange av dem verdsetter nettopp dette.
At vi kun tar hensyn til naboenes interesser, er også feil. Boligbyggingen blir i hovedsak bestemt gjennom kommuneplan og reguleringsplaner. Her avveies hensynet til naboer og hensynet til nødvendig boligbygging. – Etter at nåværende politisk ledelse overtok i 2011 er det bygget 700 boliger pr år, vesentlig mer enn tidligere. Dette nivået vil opprettholdes.
Det er dessuten ikke bare utbyggingsinteresser som skal styre boligpolitikken i en kommune som Bærum. Vi skal også ta hensyn til de innbyggere som allerede bor i kommunen, både nyinnflyttede og de som har bodd her mesteparten av sitt liv. Historien viser at slike avveininger har vært godt håndtert i Bærum.
Gjennom min rolle som leder av planutvalget i Bærum har jeg løpende dialog med alle de store boligprodusentene i Norge. Vi diskuterer både utbyggingsprosjekter og boligpolitikken generelt. Dialogen er konstruktiv og bærer preg av gjensidig respekt for hverandres roller. – Det er hittil bare Selvaag Bolig som har gått ut av mitt kontor og praktisk talt med det samme snudd seg rundt og fremsatt flengende kritikk av Bærums politikere, slik vi nå har sett eksempler på. De velmente råd selskapet ba om – og fikk – fra min side var altså ikke mer verd.
Hver gang han uttaler seg i det offentlige rom har Baard Schumann lagt seg på en tabloid form, som kan virke provoserende på mange. Olav Selvaag ville nok snudd seg i sin grav om han hadde lest noen av intervjuene med nåværende leder av boligselskapet. Avisene elsker sikkert hans spissformuleringer. – Men en slik kommunikasjonsform kan skade krevende beslutningsprosesser som samfunnet er avhengig av på lang sikt.
