Kommentar fra en som faktisk var til stede
16. januar hadde Budstikka en kommentar på trykk («Hvor er viljen til å løse russe-problematikken?») som henviser til et møte mellom noen russ og Bærum kommune en uke før. Den krever noen oppklarende kommentarer.
1. Kommentator Vederhus skriver at «Det er så en ikke tror sine egne ører. Hvor i all verden er handlekraften og viljen til i det minste å forsøke å komme med et konstruktivt forslag?»
Men Vederhus var ikke til stede på møtet hun viser til. Det varte i 90 minutter, og det ble sagt og drøftet mye. Hvem er egentlig Vederhus’ kilder? Er ensidig kildevalg sånn hun pleier å jobbe som journalist?
2. Jeg møtte på rådhuset seks russ fra tre skoler. Da vi spurte hva de ønsket å snakke med oss om, var det ulike meninger om det. Noen ønsket opplegg der de kan ha med bussene sine og arrangere noe rundt dem, mens andre var mer opptatt av møteplass uten bussene.
Kommunen hadde ulike forslag til løsninger, uten at russen var enig seg imellom om hva de ville. Et tydelig budskap fra kommunen var derfor at russen bør samsnakke seg. Hva legger de i ønsket om en felles «møteplass»?
3. Russen var tydelig på at de ønsker seg et sted der de kan drikke og feste. Et forståelig ønske, men ikke en kommunal oppgave.
Vederhus skriver at «De unge er skuffa. Det er jeg og. Det er 100 dager til årets russetid festes i gang. Det blir nok ikke noe stort fellesarrangement i år. Men det haster for neste års kull.»
Hva er det egentlig hun vil kommunen da skal stille opp med? Skal kommunen arrangere festival for russen? Mener hun det er en kommunal oppgave å skjenke ungdom?
4. Kommunen skal ha og har et godt tilbud til ungdom både innen fritidstilbud og helse. De videregående skolene har et svært viktig ansvar i å skape samhold og godt skolemiljø på skolene. Vi må jobbe godt innen rus og kriminalitetsforebyggende arbeid.
Det er også viktig med bevisstgjøring av russen selv. Om de ønsker en russetid som er mer inkluderende og mindre dyr, så er det en positiv utvikling som vi kan bidra å motivere til.
5. Kommunen møtte ungdommene med stort alvor. Fra kommunen møtte ledere innen både park, kultur og oppvekst. Russen fikk en fast kontaktperson som kan veilede dem videre i det kommunale systemet om de har spørsmål. Kommunen hadde forslag til løsninger på det ungdommene spurte om.
6. Vederhus nevner en rekke utfordringer kommunen og samfunnet bør jobbe med rundt ungdom. De fleste ungdommer i Bærum lever et godt liv. Samtidig finnes det også sårbarheter, og det er viktig at vi jobber godt.
Hvilke av de kommunale tjenestene og tilbudene rettet mot ungdom har Vederhus besøkt? Kommentaren hennes er en merkelig tekst der hun gjør seg stor og mørk med stor skuffelse over kommunen, men det hun peker på for å løse problemer i ungdomsmiljøene, er kommunalt tilrettelagt fyll.
Jeg er så stolt av de mange gode tilbudene kommunen har rettet mot ungdom. Det gjøres mye godt arbeid, samtidig som vi alltid kan bli bedre. Budstikkas dekning basert på store ord og konflikt for å skape klikk og selge annonser bidrar nok mindre enn godt arbeid over tid.
