Kulturaktiviteter er ikke glasur
Asker og Bærum ungdomskorps får ikke lenger holde helgeøvelser ilokalene til Sandvika videregående skole. Også loppemarkedene står i fare. Istedet for å innskrenke bruken av offentlige bygg bør vi sørge for at de fyllesmed mye aktivitet som mulig.
Kulturaktiviteter er limet i et hvert samfunn: Kulturen bygger fellesskap mellom mennesker. Den virker inkluderende og aktiviserende, og den er en viktig del av dannelses- og sosialiseringsprosessen for barn og unge. Det er vanskelig å tenke seg et samfunn uten kulturaktiviteter: Hva skulle fellesskapet da bygges rundt?
Vi ønsker oss en kommune preget av utvikling og vekst hvor det er trygt å vokse opp og godt å bo i alle livsfaser. Det betinger at vi aktiverer det sosiale limet kulturen utgjør: Kulturaktivitetene er ikke glasuren på kaken, men del av samfunnets sentrale infrastruktur. De binder oss sammen, skaper lokal identitet og bygger broer. Jo raskere samfunnet endrer seg, jo større er behovet for at mennesker samhandler og utvikler felles forståelse. Kulturaktivitetene er derfor en viktig byggestein i det samlede resultatet Bærum kommune oppnår. All by- og tettsted utvikling må starte med å erkjenne behovet for å bygge fellesskap.
I forbindelse med strategien for utvikling av Fornebu skriver rådmannen at samfunnsmessig bærekraft handler om ”å bygge relasjoner og strukturer som bidrar til at mennesker kan utfolde seg og trives der de bor og lever.” Det er i dette perspektivet vi må se saken som gjelder Asker og Bærum ungdomskorps. I stedet for å la den være en kasteball mellom kommune og fylkeskommune slik den nå er blitt, må vi være løsningsorienterte. Etter mitt skjønn må kommunen tenke langs to akser på kulturområdet.
1. Infrastruktur
Bærum består av flere lokalsamfunn som trenger egnede møteplasser, og det er en viktig kommunal oppgave å sikre dette. Kall det grendehus, kall det kulturhus, kall det sambrukshus – poenget er det samme: Vi har behov for infrastruktur som genererer aktivitet. Selv er jeg vokst opp med Skui grendehus – navet i et sammensveiset lokalsamfunn. Det er grendehuset som gjør Skui til det Skui er.
Offentlige bygg som i dag står tomme om kveldene og i helgene, inngår også i dette bildet. Dersom kommunen tenker nytt, kan utnyttelsesgraden økes betydelig til beste for hele kulturlivet. Korpsbevegelsen har for eksempel lenge flagget vanskeligheter med å skaffe øvingslokaler.
2. Støtt opp under aktiviteter
Vi har god grunn til å være stolte over den innsatsen Bærum har gjort for idretten. Men ikke alle søker seg til fysisk aktivitet. Andre områder må også heies frem og synliggjøres, og her er korpsbevegelsen et godt eksempel. Korpset er langt mer enn en del av 17. mai-feiringen. Aktiv deltakelse i musikklivet gir livslang glede til den enkelte og tilskudd til lokalsamfunnet i form av konserter og arrangementer. Ved å støtte korpsbevegelsen og andre kulturaktiviteter bidrar kommunen til et levende kulturliv og et sterkt samfunn. Regjeringen har i år innført det nye fritidskortet for barn og unge. Dette skal sikre at alle får delta uavhengig av bakgrunn og økonomi. Kommunen må på sin side bidra med støtte til et bredt spekter av aktiviteter slik at vi når dem som ikke trekkes mot idretten.
