Kvaliteten i norsk skole
Utdanning. Kvaliteten i norsk skole spriker, venstresiden vingler Forskjellen mellom de beste og dårligste skolene i Norge er så mye som to skoleår blant de yngre elevene. For mange er det forskjellen mellom om man kan lese, skrive og regne eller ikke.
En av de mest grunnleggende betingelsene for et fritt samfunn er at alle har like muligheter. Uavhengig av om du er vokst opp med foreldre med lav utdanning i Nord-Norge eller i en høyt utdannet familie i Asker og Bærum, så skal du ha muligheten til å forme livet ditt slik du selv ønsker. Men når vi med nærmest kirurgisk presisjon allerede i 1. klasse kan si hvem som vil gå ut av videregående med toppkarakterer, og hvem som dropper ut, så er det dårlige nyheter for alle barn med store drømmer, men som uheldigvis er født i ”feil” del av landet.
I møte med slike utfordringer er Høyre fremoverlente og løsningsorienterte, hvor Arbeiderpartiet virker usikre og uten en klar agenda for utviklingen i norsk skole. Og med SV på laget dras alt vi vet funker i skolen ut, og ”ansvar for egen læring” inn. En slik endring vil dra Norge tilbake til PISA-sjokket i 2001, og et skolesystem som reproduserer sosiale forskjeller.
Da er jeg glad regjeringen akkurat har lansert neste trinn i prosjektet å skape verdens beste skole. Endelig rettes fokuset mot tidlig innsats, som det er bred enighet om at er et av de mest effektive virkemidlene for å få bukt med forskjeller i skolen. Ikke bare skal det satses på flere pedagoger i barnehagene og spesialundervisning, det innføres også en plikt til å sette inn intensiv opplæring med én gang en elev blir hengende etter.
I tillegg er det ikke slik at alle kommuner har like forutsetninger for å forbedre seg, og det går ut over elevene. Da er det bra regjeringen vil sette en nedre grense for skolekvalitet, hvor kommunene som faller under grensen møtes med støtte og veiledning. Dette bidrar til at alle skoler kan ta tak i sine egne utfordringer og utvikle seg, til fordel for alle elevene.
Vi kan ikke stå å se på at elevene i én kommune får mindre ut av skolegangen enn elevene i nabokommunen. Imens venstresiden vingler seg frem til hva de ønsker å gjøre med norsk skole, og på veien risikerer å snu ryggen til alle barn som ikke har ressurssterke foreldre, er jeg glad vi har en regjering som setter barnas fremtid først.
