Kvikkleire i Bærum

Også i Bærum kommune er faren for kvikkleireskred undersøkt av fagmiljøer med ekspertise på området (NGI 2007). Hovedbildet er klart: Kvikkleire utgjør ikke et gjennomgående problem i vår kommune. Befolkningen kan føle seg trygg, og ingen behøver å handle i panikk.

Men det er viktig at også Bærum kartlegger dette på nytt, og at det gis større fokus i fremtidige ROS-analyser (risiko- og sårbarhetsanalyser). Man trenger også bedre kartmateriale. Også områder som nå vurderes bygget ut, inneholder kvikkleire. Og klimaendringene gir et mye våtere klima.

Undersøkelser om kvikkleire har ofte hatt fokus på boligområder, og det er selvfølgelig viktig. Men beredskapen må også omfatte områder for offentlige institusjoner og samfunnskritisk infrastruktur som vann, avløp og energiforsyning.

Katastrofen i Gjerdrum rammet nemlig kommunen langs alle disse tre dimensjonene samtidig: Boliger raste ut, barnehage og bo- og behandlingssenter ble satt ut av spill og vann, avløp og strømforsyning brøt sammen.

Effekten av et slikt worst case-scenario var at alle som møtte frem i kommunehuset denne tragiske morgenen, ble møtt av et rådhus uten strøm og vann.

Etter katastrofen er det kommet flere gode utspill lokalt i Bærum. Obos-sjefen Daniel Siraj har varslet en gjennomgang av Obos-tomtene i Sandvika og Fornebu.

Det samme kan sies om initiativet fra Sp om å se nærmere på planene for Dumpa på Fornebu, der det er stedvis kvikkleire. Både Vestre lenke samt barnehage og skole skal bygges her, noe som gjør at all risiko må elimineres. Detaljreguleringen bør inneholde en grafisk fremstilling av grunnforholdene.

Wenche Ryager i Haslum vel har pekt på jordene nedenfor Øverland gård. Dette området ble merket rødt av NGI i 2007 (fareklasse høy). Her skal det ikke bygges noe mer, hverken boliger eller offentlige institusjoner (kommuneplanen av 2018). Men to problemstillinger er aktuelle:

Kommunen har igangsatt et arbeid med å legge nytt dekke med jord oppå den gamle søppelfyllingen, både nord og sør for Gamle Ringeriksvei, der veien svinger på sin karakteristiske måte i dalbunnen. På nordsiden bør planene fullføres, men ikke på sørsiden. Her er området så ustabilt at det ikke bør gjennomføres noen tiltak, kun årlig søppelplukking og mindre opprydding.

Beredskapen må også omfatte områder for offentlige institusjoner og samfunnskritisk infrastruktur.

Og kommunens vaktbikkje på vannsiden, Bærum Elveforum, har gjort oppmerksom på at kvikkleireskred her kan gi stor miljøskade både i Øverlandselva, Engervannet og fjorden, fordi miljøgifter fra den gamle søppelfyllingen kan bli ført ut i vassdragene.

Det er bra at Bærum nå bestiller en revisjon av undersøkelsen fra 2007. Det skal gjennomføres flere grunnundersøkelser og kartlegging av erosjonsforhold. I soner med middels eller alvorlig risiko bør de reelle konsekvensene av skred beskrives, ikke bare den litt teoretiske fremstillingen av risiko som produktet av sannsynlighet og konsekvens. 

Det er også bra at mer utfyllende informasjon skal legges ut på kommunens nettsider.