Like muligheter i oppveksten
De fleste barn i Bærum vokser opp i trygge omgivelser, med muligheter til å utvikle seg hjemme, i barnehagen, på skolen, i nabolaget og gjennom fritidsaktiviteter.
Den sosiale mobiliteten i Norge er høy, og tendensen til at fattigdom går i arv er svakere enn i mange andre land. Universelle velferdsordninger fremmer like muligheter og utjevner økonomiske forskjeller.
Samtidig finnes det barn og unge som faller utenfor, og noen vokser opp i familier med så lav inntekt at det begrenser deres oppvekstvilkår og deltagelse i samfunnet. Dette gjelder også i Bærum. Og det å være blant dem som har lite kan oppleves som enda vanskeligere dersom mange rundt en har mye.
Barn i lavinntektsfamilier er også mer sårbare når tilgangen til fellesarenaer som barnehage, skole og fritidsaktiviteter begrenses. Dette har vi sett eksempler på under koronapandemien.
Barn som bor trangt uten rom for ro eller konsentrasjon, eller som mangler tilgang til nettbrett med tastatur eller PC, kan oppleve hjemmeundervisning som ekstra utfordrende.
Smitteverntiltak har også rammet familier med lav inntekt og lav utdanning hardere enn andre fordi foreldrene i slike familier er mer utsatt for jobbtap og permitteringer.
Regjeringen lanserte norgeshistoriens første strategi for barn og unge i lavinntektsfamilier i 2015. Den fremhevet blant annet samarbeidet mellom offentlig og frivillig sektor og inneholdt en rekke konkrete satsinger, økte ressurser og mer kunnskap på lavinntektsområdet.
Sist uke presenterte regjeringen en revidert strategi, med undertittelen «Like muligheter i oppveksten». Den legger vekt på økt deltagelse for barn, unge og foreldre i familier med lav inntekt på arenaer som barnehage, skole, SFO, fritidsaktiviteter og i arbeidslivet.
Høyre, Venstre, Frp og KrF i Bærum er enige om å styrke den målrettede innsatsen for lavinntektsfamilier i kommunen.
Allerede i denne kommunestyreperiodens første budsjettbehandling i fjor ble bevilgningen til kommunens «fritidsstipend» styrket. Det bidrar til at flere unge får mulighet til å delta i organiserte fritidsaktiviteter uavhengig av foreldrenes økonomi.
I 2020 mottok 475 personer stipend. Gjennomsnittsalderen for mottagerne i Bærum er 12 år, og de fleste er i alderen 10–15 år. Det gjennomsnittlige støttebeløpet på 3.700 kroner dekker typisk treningsavgift for idrett, dans eller skolekorps.
I regjeringens nye strategi presenteres flere nye tiltak som vil bidra til å bedre levekårene for unge fra lavinntektsfamilier, også i Bærum.
I statsbudsjettet for 2021 foreslås det å bevilge 120 millioner kroner til å utvide prøveprosjektet med nasjonal fritidskortordning for barn og unge i alderen 6–18 år, den nasjonale tilskuddsordningen for å inkludere barn og unge styrkes til nær 350 millioner kroner, mens de statlige tilskuddene for inkludering i idrett, friluftsliv, kultur og frivillighet nå utgjør rundt 450 millioner kroner. Fra 1. september i år ble barnetrygden økt med 3.600 kroner for barn opp til 6 år.
Alt er tiltak som bidrar til at flere barn og unge får de samme mulighetene og den samme friheten til å skape sin egen fremtid.
