Lønnsomme høyspentkabler

Siri Revelsby i Statnett skriver at både luftledning og kabel er gode løsninger når det skal etableres nye høyspentlinjer gjennom Bærum. Videre skriver hun i innlegget i Budstikka 28. mai at det er vanskelig å forsvare merkostnaden på en milliard kroner ved å legge kablene i bakken fremfor å bygge et 40 meter høyt luftstrekk, og at denne kun kan forsvares dersom kabling gir særlige gevinster eller en vesentlig bedre totalløsning. 

Som statlig aktør må Statnett forvalte samfunnets midler rasjonelt, skriver hun videre. Vi mener at Statnett ikke godt nok har verdsatt alle gevinstene ved å legge kablene i bakken i sin konsesjonssøknad. 

For en aktør som skal forvalte samfunnets midler rasjonelt, burde det være en selvfølge. I stedet skyver Statnett dette over på NVE (Norges vassdrags- og energidirektorat).Derimot har Bærum kommune i sitt høringssvar til NVE lagt ved en samfunnsøkonomisk analyse. 

Resultatene var like tydelige som de var overveldende. En kabel i bakken skaper verdier for samfunnet på to måter. For det første reduseres belastningen for de som bor i nærheten av høyspentmastene. Over 6.000 mennesker får et bedre bomiljø med redusert støy og frykt for stråling, og de slipper dominerende høyspentmaster inntil sine boliger. Denne ulempen kan verdsettes ved å observere forskjeller i eiendomspriser. Statnett kaller dette «nærføringseffekter».

For det andre frigjøres store arealer som i dag ligger brakk under luftspennet. Dette er områder som kan brukes til å bygge og utvide sykehus, skoler, barnehager, grøntområder og boliger. Rapporten viser at «nærføringseffektene» og verdien av frigjort areal totalt kan gi en samfunnsmessig gevinst på et sted mellom 2,5 og 4 milliarder kroner. 

Trekker man fra milliarden det koster å legge kablene i bakken, sitter altså samfunnet igjen med mellom 1,5 og 3 milliarder kroner. 

Statnett har selv beskrevet metodene, men ikke tatt med resultatene av beregningene. Det ville avgjort saken.

Å legge kablene i bakken er altså er en meget rasjonell forvaltning av samfunnets midler, og gir uten tvil «særlige gevinster» og en «vesentlig bedre løsning» for Norges femte største kommune. 

For det er selvsagt riktig som Statnett skriver, det er samfunnet som finansierer offentlig infrastruktur i Norge. 

Den økte investeringen på en milliard kroner tilsvarer en årlig økning i strømregningen på om lag 20 kroner per husstand. Det er fristende i denne sammenhengen å minne om at Bærum kommune overfører over 1,5 milliard kroner til Kommune-Norge hvert år gjennom skatteutjevning. Dette tilsvarer over 600 kroner per husstand – 30 ganger mer enn den økte strømregningen.

En milliard er mye penger, men kostnaden ved å la 40 meter høye høyspentmaster gå tvers gjennom et av Norges mest tettbygde områder er mye høyere.