Loven gjelder også på låven
I Budstikka 16. mars kunne vi lese om firmaet Morgenstjernen, som vil skape et boligmiljø der unge, eldre og sårbare grupper kan leve sammen.
Firmaet har kjøpt Nordre Nes gård, en vakker eiendom på Haslum. Det er her Morgenstjernen vil forsøke å realisere sin visjon om en ny boform, der studenter, eldre og sårbare grupper, for eksempel psykisk utviklingshemmede, skal bo sammen, og slik vi har forstått det, også hjelpe hverandre og ha felles arenaer med konserter og lignende.
Rammesøknad er sendt til kommunen, og det søkes om å bygge 25 boenheter, 5 i våningshuset og 20 på låven. Visjonene er spennende og prisverdige, men for å realisere dem, kreves det at kommunen gir dispensasjon fra reguleringen for området. Der heter det:
«Verneverdige bygninger er regulert med eksisterende høyde, takform, etasjetall, vinduer, materialer, og tillates bare ombygget eller påbygget under forutsetning av at eksteriøret holdes uendret eller føres tilbake til opprinnelig utseende». Denne reguleringsbestemmelsen gjør det i realiteten umulig å bygge om låven til 20 boenheter, uten at kommunen gir dispensasjon.
Bør så kommunen gjøre det? Det er viktige hensyn som ligger bak en slik regulering.
Rundt om på Haslum og i Bærum ellers ligger det en hel del lignende gårdstun med store låver. Vi kan nevne Avløs gård, Stein gård, Fleskum, Skotta, Dalbo, Haslum, Dæli, Søndre Nes og Gjettum gård i vårt nærområde. Alle med fine gårdstun og låver av varierende størrelse. Noen låver brukes fremdeles mest til gårdsdrift, men de fleste brukes til andre næringsformål av ymse slag. Ingen er så langt konvertert til boligformål.
Disse eiendommene representerer store verdier, de er viktige kulturminner, og bygningene er i de fleste tilfellene derfor verneverdige, slik tilfellet er på Nordre Nes. For allmennheten er de en viktig del av kulturarven. Men disse eiendommene har også et stort potensial for utbygging, og dyktige eiendomsutviklere vil alltids se etter mulighetene for det.
Når utbyggerne presenterer sine planer i media og for kommunen, kan planene være både spennende, prisverdige og nytenkende, men for kommunen som reguleringsmyndighet, er det plan- og bygningsloven som gjelder.
Kommunen har for eksempel ikke adgang til å gi reguleringsbestemmelser om hvem som skal bo på en boligregulert eiendom. Det blir det opp til eieren å bestemme. Kommunen som reguleringsmyndighet kan heller ikke bestemme at boligene må selges eller utleies. Det er også opp til eier å bestemme. Denne loven gjelder også på låven, som det er søkt om på Nordre Nes.
Et slikt omfattende tiltak det er søkt om på Nordre Nes, fortjener derfor en bedre forankring i planverket, enn hva en dispensasjonsbehandling eventuelt kan gi. Derfor vil det nå være best om det bestilles oppstart for planarbeid for eiendommen, og at det samtidig nedlegges midlertidig forbud mot tiltak. En slik prosess vil antagelig være til beste for eiendommen, naboene, allmennheten og for utbygger.
