Med Veas i førersetet
For 10.000 år siden padlet grovbygde steinaldermennesker inn Oslofjorden. De hadde fjorden for seg selv i tusener av år. Sverre Jervell skrev historien om fjorden og skildrer dens skiftende faser og bosettingskulturer frem til våre dager, da fjordens slitere måtte vike plass for fritidsfolket. Dagens store befolkningskonsentrasjoner rundt fjorden kjenner vi alle.
I dag preges Oslofjorden av symptomer på sykdom og redusert naturtilstand. Fjorden dør, og det er menneskeskapt. Som klima- og miljøministeren sier, ser vi en oppblomstring av alt vi ikke vil ha og mister det vi vil ha. Torskebestanden er sterkt redusert, ålegressenger blir nedgrodd og fremmede arter gjør sitt inntog.
Noen steder er situasjonen mer prekær enn andre, men hele fjorden må ses i sammenheng. Og det haster med en samlet innsats for å snu utviklingen.
Det er full enighet om at hovedproblemene er avrenning fra landbruket og kloakk. Andre ting spiller også inn.
Dessverre kan situasjonen fortsatt oppsummeres slik: Det er ikke noe å si på viljen til å redde Oslofjorden. Men det skorter katastrofalt på evnen.
Og det skyldes ikke mangel på vitenskapelig kunnskap, men ineffektiv organisering og manglende koordinering av innsatsen.
Både indre og ytre fjord må ses i sammenheng, vannmasser flytter seg. Rundt fjorden er det 17 renseanlegg, men ingen enhetlig tilnærming til rensegrad og prioritering.
I vårt område arbeider Norges største avløpsrenseanlegg Veas på en førsteklasses måte med rensing av fosfor og nitrogen. Selskapet er i dag en fremtidsrettet og innovativ spydspiss på vei mot sirkulær økonomi innen sitt område.
Veas arrangerte 13. mai Fjordredningskonferansen i Vollen, der både Klima- og miljødepartementet, Miljødirektoratet, kommuner og konsulentselskaper ga et oppdatert kunnskapsgrunnlag om fjorden. Det var unison vilje til å bedre den biologiske og økologiske tilstanden i Oslofjorden.
Men både politiske beslutningsmyndigheter og regulerende og kontrollerende myndigheter, som Statsforvalteren og Miljødirektoratet, er avhengig av at kommuner og renseanlegg rundt fjorden samordner sitt arbeid, slik at målet om en ren Oslofjord oppnås raskest mulig og til lavest mulig samfunnsøkonomisk kostnad.
Vi kommer ikke utenom å ha et organ som kan ta et operasjonelt lederansvar for alle de tiltak som skal til for å nå målet. Veas er den åpenbare kandidaten til å sitte i førersetet her.
Som på andre samfunnskritiske områder, handler dette om at de nødvendige ressursene må finne hverandre. Og dette dreier seg om de operative ressursene: Utførerne. De som skal gjøre jobben i praksis.
Makter vi ikke dette, gjenstår to alternativer som begge er dårligere: Enten at oppgaven løses til høyere kostnad enn nødvendig og tar mye lengre tid. Eller at den ikke løses i det hele tatt.
Det kreves optimale og samkjørte investeringsbeslutninger på tvers av kommunene rundt fjorden. I dagens situasjon er det umulig å beregne effekter og kost/nytte av tiltak, fordi hele vannområdet ikke ses i sammenheng.
