Monstermaster og vindmøller
Det er i disse dager ett år siden et samlet kommunestyre sa nei til Statnetts forslag om å bygge 38 meter høye høyspentmaster gjennom hele Bærum. Vi vil ha høyspentkablene i bakken.
Det er i disse dager ett år siden et samlet kommunestyre sa nei til Statnetts forslag om å bygge 38 meter høye høyspentmaster gjennom hele Bærum. Vi vil ha høyspentkablene i bakken.
Siden har saken ligget til behandling hos NVE (Norges vassdrags- og energidirektorat), og vi er nå mange som venter på utfallet. Skulle NVE støtte Statnetts ønske om å bygge luftspenn med «monstermaster», vil saken påklages til Olje- og energidepartementet.
Mens vi har ventet har det skjedd interessante ting i rikspolitikken. I desember ble Stortingsmelding 28 (2019–2020) – «Vindkraft på land – endringer i konsesjonsbehandlingen» enstemmig vedtatt i Stortinget. I korte trekk har regjeringen fått tilslutning til at det skal tas mer hensyn til lokale forhold, naboer, miljø og samfunnsøkonomiske vurderinger i konsesjonshandlingen.
Trekk pusten – her kommer litt mer detaljer:
I Kapittel 4.7 står det «Utbygging av fornybar kraftproduksjon skal være samfunnsøkonomisk lønnsom. Regjeringen vil derfor styrke grunnlaget for vurderinger av samfunnsøkonomisk lønnsomhet i konsesjonsbehandlingen».
Kapittel 4.8 sier «Alle energianlegg vil ha større eller mindre ulemper knyttet til miljø-, samfunn- og nabovirkninger. I konsesjonsbehandlingen må ulike temaer vektlegges gjennom konkrete vurderinger».
Kapittel 4.8.5 utdyper «Vindkraftverk medfører visuell eksponering og støy for omgivelsene. Både helårsboliger og fritidsbebyggelse kan bli påvirket. Nabovirkninger inkluderer eventuelle virkninger på helse og trivsel og på annen virksomhet».
Så, hva har dette med monstermaster å gjøre? Både vindmøller og høyspentanlegg er underlagt konsesjonsbehandling etter energiloven. De tydelige politiske føringene om økt vektlegging av lokale forhold og samfunnsøkonomiske vurderinger bør også få anvendelse for NVEs konsesjonsbehandling av ny høyspentlinje gjennom Bærum.
De mangelfulle samfunnsøkonomiske vurderinger i Statnetts konsesjonssøknad var et sentralt tema i høringssvaret fra Bærum kommune og fra flere andre. Statnetts analyse er primært knyttet til forskjellen i investeringskostnad, mens negative effekter for beboere nær mastene, frigjort areal, miljø, estetikk etc. tillegges liten vekt.
Statnett behandler disse effektene kun kvalitativt, og i den grad de er forsøkt kvantifisert, er de ikke hensyntatt i en samlet samfunnsøkonomisk vurdering.
Det er åpenbart mange positive effekter ved å legge høyspentlinjen i bakken fremfor i luftstrekk. Tusenvis av husstander slipper å bo i umiddelbar nærhet av høyspentledningene, areal frigjøres for en sårt tiltrengt utvidelse av Gjettum skole og Bærum sykehus, det blir mer friarealer, hele kommunen spares for visuell forurensning og vi får mer fleksibilitet i fremtidig arealplanlegging.
En arbeidsgruppe av lokale samfunnsøkonomer har beregnet at disse gevinstene kan utgjøre så mye som 1,5-3 milliarder kroner. Den samfunnsøkonomiske gevinsten ved å legge høyspentlinjen i bakken er altså betydelig.
Fra Høyres side vil vi fortsette å presse på for at de skjerpede kravene til samfunnsøkonomisk analyse og vektlegging av lokale forhold også hensyntas i NVEs behandling av denne saken.
