Nå er det på tide å bli sint!
Hvis vi klarer å endrepå holdningene i samfunnet, får vi kanskje etter hvert også flere kvinneligetoppledere, flere jenter på talerstolen og flere jenter som tør å ta ordet iklasserommet. Jeg håper at du bruker tid på å være litt sint på vegne avossdamer i dag – det skal i hvert fall jeg.
I dag er det 8. mars,kvinnedagen, tema er likestilling, og jeg er sint. På vegne av lillesøsterenmin og alle andre ungdomsskolejenter, på vegne av meg selv og alle andre ungekvinner, og på vegne av mamma og alle andre voksne damer.
Det er ikke så rentsjeldent at vi spør oss hvorfor vi ikke har kommet lenger med likestillingen ilandet. Vi spør hvorfor det ikke er flere kvinner i topplederstillinger, iungdomspolitikken spør vi oss hvorfor det ikke er flere jenter på talerstolen,og jeg må innrømme at jeg ganske ofte også spør meg selv hvorfor jeg ikketar ordet litt oftere. Svaret på disse spørsmålene er sammensatt og vanskelig.Men i løpet av bare de siste ukene har vi fått i hvert fall ett godt svar påhvorfor situasjonen er som den er.
For kort tid siden varflere av #metoo-toppene tilbake på avisforsidene; Trond Giske ble innstilt somstyremedlem i Trøndelag Arbeiderparti, Kristian Tonning-Riise ledet årsmøtet iInnlandet Høyre og Ulf Leirstein ledet årsmøtet til Viken FrP. Det erikke lenger enn et år siden alle tre måtte trekke seg fra sine verv pågrunn av seksuell trakassering. Det var det også helt riktig at de gjorde. Mantrenger ikke å mene at de aldri skal kunne bli en del av norsk samfunnslivigjen, men at de er tilbake, i viktige roller i sine partier, bare ett åretter å ha gått av? Å gi dem tilbake tillitten etter så kort tid sender etsterkt signal til alle de damene som har blitt trakassert om at disse gutta erviktigere enn deres engasjement og integritet.
Vi skal være bekymretfor at de politiske partiene ikke klarer å sette ned foten mot seksuelltrakassering. Men minst like bekymret bør vi være for den tilsynelatendeubetydelige hverdagstrakasseringen. Når 13 år gamle jenter opplever å bli kalt«hore» og«fitte» i skolegården, og får beskjed av læreren om at «gutter bare ersånn», da har vi et holdningsproblem. Den beskjeden vil ikke jeg atlillesøsteren min skal få om hun må oppleve det samme. Jeg er bekymret for hvormange jenter som lar vær å si noe i klasserommet i frykt for kommentarenede kan få.
Alle jentene jeg hardiskutert dette med har en historie om noe de har opplevd. Det blir jegskikkelig sint av å tenke på; alt hva denne ene halvparten av befolkningen måfinne seg i. Det er på tide at flere begynner å bli litt sinna. Du, som slenger«hore» etter jenta i klassen, slutt med det. Du som blir kalt hore, si fraom det! Og du som blir sagt fra til, sett ned foten. Vi har alle et ansvar forå endre holdningene i samfunnet vårt. Du som lærer, som fylkesleder i et politiskparti, som pappa, som storesøster, som gutt eller som jente, du har etansvar!
