Når prinsipper er viktigere enn elevene
I et innlegg i Budstikka 16. mars kommer fylkesråd for utdanning, Siv Henriette Jacobsen (Ap), med en rekke upresise påstander om den nye inntaksordningen for videregående skoler – kalt «nærskoleprinsippet». Først vil vi påpeke det uheldige med å innføre en slik omfattende inntaksreform midt i en pandemi. Våre elever fra 2005-kullet, som nå søker opptak til VGS, har i realiteten bare hatt litt over halve ungdomsskolen med vanlig undervisning. Resten har handlet om hjemmeskole, rødt og gult nivå, kohorter, håndvask og å holde avstand.
Det siste disse ungdommene våre trenger nå, etter et år med unormalitet, er en dårlig utredet og lite gjennomtenkt inntaksordning.
«Innføringen av nærskole har ikke ført til at søkemønsteret har endret seg i særlig grad», hevder Jacobsen i sitt innlegg. Det er galt. I tillegg til at det er lett å se at tallene faktisk har endret seg mye fra siste år, for eksempel på Valler og Nadderud, bør Jacobsen tenke over hva som ligger bak tallene. Søker du på en skole som ligger utenfor din sone, får du hundre minuspoeng i sekken, sammenlignet med elever innenfor sonen. Det påvirker selvsagt hvor elevene har valgt å søke skoleplass.
Budstikka skrev tidligere i mars om Signe på 15 år, som egentlig hadde lyst til å søke på Valler, men som anså det som håpløst å komme inn der på grunn av det nye inntakssystemet. Hun valgte heller å søke på de skolene det rødgrønne fylkesrådet hadde definert som hennes nærskoler.
«Jeg føler meg lurt», sier Signe. I Høyre tror vi dessverre at mange har gjort som Signe, og søkt på de skolene de har fått definert som nærskoler – selv om de egentlig hadde ønsket å gå et annet sted. « … nærskoleprinsippet gir mer likeverdige muligheter og bidrar til sosial utjevning og integrering», hevder Jacobsen videre. Hvordan Ap mener at det å dele Bærum i øst og vest, med en slags Berlinmur for skoleelever i midten, er et godt virkemiddel for å nå et slikt mål, er høyst uklart.
I Høyre mener vi at det tyder på en fylkesråd som driver politikk fra skrivebordet, uten å kjenne elevenes hverdag.
«Nærskoleprinsippet styrker muligheten til å fullføre videregående opplæring», hevder Jacobsen videre, noe som fremstår som en udokumentert påstand.
Hva med å vise oss noen tall? Gamle Akershus hadde karakterbasert opptak. I 2019 viser tall at 89 prosent av elevene på studiespesialisering gjennomførte videregående, mot 83 prosent i gjennomsnitt.
Elevene i Akershus, med Asker og Bærum i spissen, har alltid ligget høyt på statistikken over dem som fullfører videregående, sist var de på andreplass. Å innføre et nytt inntakssystem, for liksom å styrke muligheten til å gjennomføre videregående her, blir som å forsøke å reparere noe som ikke er i stykker. Og det er dessverre en god oppsummering av de rødgrønne partienes nærskolereform.
