Næringsplanen er ikke til pynt
Strategisk næringsplan 2024 er blant de viktigste sakene politikerne i Bærum skal behandle i vår.I NHOs årlige næringsbarometer, også kalt Kommune-NM, har Bærum siden oppstarten i 2012 vært blant de tre beste vurdert ut fra næringsliv, arbeidsmarked, demografi, kompetanse og kommuneøkonomi. Vi kan være stolte, men det er ingen grunn til å hvile på laurbærene. Vi må sikre at Bærum forblir en ledende næringslivskommune.
Forslaget til strategisk næringsplan bygger på FNs bærekraftsmål. Den inneholder gode målsettinger og en rekke tiltak; flere av dem spilt inn av næringslivets representanter gjennom høringsrunden. Spørsmålet er likevel om ikke planen bør gjøres enda mer offensiv og løftes høyere opp i kommunens planhierarki. Den skal legge til rette for bærekraftig verdiskaping i privat og offentlig sektor. Jo større verdier vi skaper, jo mer blir det til skole, eldreomsorg, kultur, kollektivtransport osv. Flere må derfor interessere seg for næringsplanen.
Det hjelper sørgelig lite å se i bakspeilet
Mange bransjer opplever i dag at spilleregler forandres helt og at nye forretningsmodeller må utvikles. Det hjelper sørgelig lite å se i bakspeilet. Energiklyngen på Fornebu melder at selskaper som de inntil nylig regnet som rene oljeselskaper, nå er på full fart over i andre energiformer. Tilsvarende signaler kommer fra flere bransjer. Gjennomgangstonen er at den som ikke klarer å omstille seg, er ferdig. Akkurat nå får vi dessuten en påminnelse om hvor sårbart samfunnet er: Virus, oljeprisfall og børsfall kan gi oss et tilbakeslag ingen så for seg ved årsskiftet.
I tillegg til å realisere den næringsplanen som nå skal vedtas, må Bærum kommune inngå partnerskap med sterke næringsklynger og utviklingsmiljøer. Vi må være på ballen når det gjelder innovasjon og bærekraftige løsninger. Det er bare på den måten vi kan forberede oss på store endringer i årene som kommer. Kunstig intelligens og maskinlæring vil for eksempel endre verden mer enn de fleste forstår.
”«Kommunen er selv en av de største næringslivsaktørene i kommunen, og er en stor kjøper av varer og tjenester lokalt og nasjonalt. Bærum kommune har som målsetting å utnytte denne posisjonen til å utvikle samarbeidet med næringslivet», skriver kommunedirektøren. Etter mitt skjønn må vi ha høyere ambisjoner. Bærum kommune gjør innkjøp for nærmere 2,5 mrd kroner pr. år. Dette gir markedsmakt. Ved å stille konkrete krav kan kommunen påvirke leverandørene til å utvikle og kommersialisere klimavennlige og bærekraftige produkter og tjenester. Dette bør være et nøkkelpunkt i anskaffelsesstrategien, i Langsiktig driftsanalyse- og investeringsplan og ved ombygging av kommunegården.
En kommune som tar mål av seg til å være blant landets beste vertskommuner for næringslivet, må være både pådriver og rollemodell. Å være tilrettelegger er ikke tilstrekkelig.
