Nei til «monstermaster»

Det samme gjorde Oslo. Det kom hele 270 høringssvar, og 5.400 berørte innbyggere samlet seg i en egen protestside på Facebook. Motstanden er massiv. 

Det er forståelig. Saken er jo like absurd som den er åpenbar. Argumentene for å legge høyspentlinjen i bakken er mange og sterke, og avgjørelsen bør være enkel for NVE (Norges vassdrags- og energidirektorat), som nå sluttbehandler konsesjonssøknaden.

Et nytt luftstrekk vil medføre betydelig ulemper for innbyggerne. 

Da dagens trasé ble bygget for 70 år siden, besto dette området i hovedsak av jordbruk og skog. Siden den gang har presset for boligbygging i og rundt Oslo økt betydelig, og området er i dag ett av landets mest tettbebygde. 

Saken er like absurd som den er åpenbar.

Det finnes ikke noe sted i Norge hvor slike høyspentledninger ligger så tett på så mange husstander. Ifølge Statnett er over 6.000 personer direkte berørt. De vil måtte bo og leve i umiddelbar nærhet av disse massive konstruksjonene. 

En illustrasjon av høyden på mastene sammenlignet med et menneske. ILLUSTRASJON: STATNETT

De må leve med støy, visuell forurensning og redsel for stråling. Deres barn vil måtte gå i barnehage og på skole under 420 kilovolts høyspentmaster. Tur- og lekeområder beslaglegges. 

I tillegg vil de nye mastene rage høyt over terrenget og være synlige fra nesten hele Bærum. De vil forringe landskapsbildet for alle som bor og ferdes i vår kommune.

Et nytt luftstrekk vil også ha store negative konsekvenser for kommunens arealplanlegging. Tomtene i forbindelse med Bærum sykehus og Gjettum skole er to eksempler. 

Legges høyspentlinjen i bakken, vil areal frigjøres og gi rom for bedre utnyttelse. Et luftstrekk legger også beslag på store områder som kan benyttes til fremtidige grøntområder og til å bygge nye skoler, barnehager og boliger på i fremtiden.

Utviklingen i området har vært totalomveltende de siste 70 årene. Ingen kunne se for seg dagens situasjon for 70 år siden. På samme måte er det i dag umulig å se for seg utviklingen de neste 70–100 årene – men vi vet er at fleksibilitet i arealutnyttelse vil få større og større verdi.

Ulempene et nytt luftstrekk får for innbyggerne betyr enorme samfunnsmessige kostnader. Samtidig vil en løsning som legges i bakken bety store kostnadsbesparelser for kommunen og samfunnet. 

Dette er tall Statnett ikke har tatt med i sin samfunnsøkonomiske analyse, og som vi forventer at NVE tar hensyn til nå. En gruppe samfunnsøkonomer har beregnet at det vil gi samfunnet en gevinst på 1,5-3 milliarder kroner dersom høyspentlinjen legges i bakken fremfor i luften.

NVEs visjon er «Vann og energi for en bærekraftig utvikling». Det er ingenting som er bærekraftig med å påføre Bærum så store negative konsekvenser og legge så store hindringer for vår fremtidige arealutnyttelse. 

Vi forventer at NVE følger sitt samfunnsoppdrag, lytter til et enstemmig kommunestyre og våre innbyggere og legger kablene i bakken.