Oslofjorden – endelig

Endelig har vi fått et styrende politisk organ som tar et ordentlig ansvar for Oslofjorden. Vi har etter hvert blitt en god del engasjerte frivillige, folk fra næringsliv og politikk, som har jobbet med å løfte oppmerksomheten mot en døende fjord. Og enda viktigere, løftet bevisstheten om at det er nå vi må handle.

Det er gledelig at Oslofjorden endelig blir tatt på alvor. Endelig er det noen ansvarlige som bevilger penger til arbeidet. Inntil nå har det vært småpenger fra regjering og avtroppende fylkesråd i Viken.

Kommunene som sogner til Oslofjorden, har i varierende grad bidratt med noen midler til stillehavsøstersdugnader og strandrydding. Det er bra, men det monner ikke i forhold til de virkelig store tingene vi må gjøre noe med, nemlig rensing av vann/avløp og avrenning fra landbruket. Her har noen kommuner, eksempelvis Asker og Bærum gjennom Veas, gjort en god jobb, og andre ikke fullt så god.

25 millioner kroner har fylkesrådet funnet plass til i sitt første budsjett. Et musepiss i havet, vil noen si, fordi det trengs midler i en helt annen størrelsesorden. Ja, det er riktig. Men dette er en veldig god start og viser at fylkesrådet mener alvor med sin politiske plattform, der Oslofjorden har fått sitt eget kapittel.

Der står blant annet «Fylkesrådet mener at et forpliktende samarbeid mellom alle forvaltningsnivåer, næringslivet og Oslofjordrådet kan skape gode, varige løsninger. Oslofjorden er et nasjonalt anliggende, hvor alle som forurenser, inkludert staten, må være med og betale om vi skal kunne friskmelde fjorden. Fylkesrådet mener det må bevilges betydelige midler over statsbudsjettet til å ruste opp kommunenes avløpsrenseanlegg.»

Ved å bevilge egne, friske midler tar Akershus ledertrøyen i dette arbeidet. Vi skal jobbe for at alle som bryr seg om fjorden, kan ta del i arbeidet. Nå har vi midler til å stimulere til økt innsats. Det innebærer blant annet at insentivene for kommunene for storskala fjordrydding skal styrkes, og det skal arbeides sammen for gode og avgiftsfrie innleveringsordninger for avfallet samt kapasitet til å motta septik fra fritidsbåter.

Frivilligheten spiller en viktig rolle i fjordryddingsarbeidet og skal støttes og styrkes. Opprettelse av større vernesoner der fangst og fiske er forbudt frem til et sunt liv i fjorden er gjenopprettet, skal være kunnskapsbasert og skje i dialog med fiskerinæringen.

Flere reservater kan være aktuelt, for eksempel for hummer og fisk, og bygging av rev og ålegressenger. Det skal legges til rette for dyrking av tare, tunikater og annet som kan bidra til bedret fjordhelse og næringsutvikling.

Fremtidige generasjoner skal få oppleve en levende og ren fjord. I tett samarbeid med nabofylkene, kommunene i Akershus og staten, frivillighet og næringsliv vil arbeidet med å redde Oslofjorden nå intensiveres.

Endelig har fjorden fått en betydelig sum penger slik at det viktige arbeidet kan få større kraft.