Oslofjorden trenger oss, og vi trenger den
Tilstanden i Oslofjorden har i mange år ikke vært høyt nok oppe på den politiske agendaen.
Den ser vakker ut på solfylte sommerdager og blinker innbydende imot oss, men under overflaten og på bunnen er tilstanden ikke god.
Regjeringen Solberg utarbeidet en helhetlig tiltaksplan for hele Oslofjord-området. Planen var ferdig i mars 2021 og inneholder 63 tekniske tiltak og 19 kunnskapstiltak.
Kommunene som ligger i nedslagsfeltet til Oslofjorden, har fått i oppdrag å konkretisere hva som skal gjøres, hvordan det skal gjøres og når det skal gjøres. Det er et arbeid vi tar på alvor.
Ordførere, deriblant Bærums Lisbeth Hammer Krog, og fylkesordførere i Oslofjordregionen har vært helt klare på at det haster med gjennomføring av tiltak for fjorden og at arbeidet må prioriteres i statsbudsjettet for 2023.
Det er bare gjennom godt samarbeid mellom stat, statsforvaltere, fylkeskommuner og kommuner at innsatsen for å redde Oslofjorden kan komme opp på et tilstrekkelig nivå, og staten må bære en stor del av kostnadene skal arbeidet lykkes.
«Helhetlig tiltaksplan for en ren og rik Oslofjord med et aktivt friluftsliv» er et godt grunnlagsdokument som peker på utfordringer, nødvendige innsatsområder og tiltak.
Det er ikke mulig å tappe ut vannet, fikse bunnen og begynne på nytt.
Tiåret 2021–30 er FNs tiår for restaurering av økosystemer, og restaurering av store sjøområder er et svært krevende og langsiktig arbeid.
Det er ikke mulig å tappe ut vannet, fikse bunnen og begynne på nytt. Vi må imidlertid begynne et sted for å bedre tilstanden i Oslofjorden. Det som må få fokus nå, er:
- begrense tilførsel av organisk materiale og næringssalter fra avløpsanlegg
- redusere utslipp av forurenset overvann
- redusere avrenning av næringssalter og jordpartikler fra jordbruksarealer
- redusere tilførsel av miljøgifter
- redusere mengde marin forsøpling og mikroplast
- forbud mot tømming av septik fra fritidsbåter
- oppfølging av krav til kantvegetasjon for å motvirke erosjon
- streng praktisering av plan- og bygningsloven
- fjerne eller forsegle mindre slam/bunnområder som er sterkt forurenset.
Her må alle bidra, noen av punktene vil koste penger og gebyrene for kommunale vann- og avløpsgebyrer vil øke lokalt ettersom anleggene forbedres.
For å få tilbake mer liv i fjorden er ivaretagelse av sårbare arter viktig. Forbud mot torskefiske fra 2019 og etablering av hummerfredningssoner er tiltak vi i Bærum Høyre har vært positive til. Vi vil også vurdere ytterligere lokale tiltak, blant annet for å hjelpe sjøfuglbestanden.
Fornuftig bruk av kysten vår og et aktivt friluftsliv, både til lands og til vanns, vil øke bevisstheten om den perlen Oslofjorden er for vår befolkning, og det vil også bidra til interesse for å bidra frivillig for å holde fjorden ren.
Strandryddedager og dugnader for å fjerne stillehavsøsters hjelper oss alle til å få en hyggeligere opplevelse når vi bruker strendene, men det hjelper også Oslofjorden.
«Sammen for Bærum» sier vi i noen sammenhenger, «sammen skaper vi fremtiden» er Bærums visjon nå. «Sammen for Oslofjorden» er et passende slagord nå, og da tenker jeg på samhandling mellom stat, fylkeskommune, kommunene, og deg og meg.
