Politisk retning

Molland skriver at det i de fleste sakene som omtales i plattformen vil «være full enighet i kommunestyret». Det korrekte er at det i de fleste viktige saker er enighet på borgerlig side, mens synspunktene på den rødgrønne siden spriker i alle retninger. Eksempler på dette er ny E18 Vestkorridoren, satsing på private barnehager, videreføring av fritt brukervalg innen pleie- og omsorg, tilrettelegging for private og ideelle aktører i arbeidslivspolitikken og at det ikke skal innføres eiendomsskatt i Bærum.

Molland er kritisk til at plattformen omtaler saker som avgjøres på overordnet politisk nivå, som E18, E16 og kollektivtrafikken. De borgerlige partiene ser det imidlertid som en viktig oppgave å fremme kommunens interesser overfor overordnede myndigheter i spørsmål som gjelder Bærums innbyggere, og kommer til å fortsette med det. Kritikken fremstår for øvrig litt underlig når den kommer fra et parti som gikk til valg i Bærum på å legge ned Viken, reversere politireformen og melde Norge ut av EØS. Ingen av disse sakene avgjøres som kjent av kommunestyret i Bærum.

Molland mener at den borgerlige plattformen er uforpliktende fordi den ikke tallfester hvordan de politiske målene som beskrives skal nås. Tallfestingen vil som vanlig skje i forbindelse med kommunens budsjettbehandling, og Molland kan beroliges med at de borgerlige partiene også denne gangen tar sikte på å samles om et budsjett med klare politiske satsinger innenfor en ansvarlig økonomisk ramme.

I motsetning til partiene på rødgrønn side i bærumspolitikken deler Høyre, Venstre, Frp og KrF verdigrunnlag og politiske forankring. De fire partiene bygger sin politikk på frihet og tillit til enkeltmennesket, familien, gründeren, lokalsamfunnet og frivilligheten, og ser det som et politisk mål å skape større rom for private, lokale og frivillige initiativ. Det er en politikk som mange av SPs velgere sympatiserer med, i motsetning til den politikken Molland finner hos MDG, SV og Rødt.