Regjeringen detaljstyrer og overkjører Bærums lokaldemokrati
Etter to års saksbehandling har Bærum endelig fått svar. Kommunalminister Skjæran, AP, godkjenner ikke 14 rekkehus i Snaret 34-36 på Eiksmarka. Han vil ha blokker.
Takken Bærum får for lojalt å innfri på overordnede boligmål, er at regjeringen bruker sin makt på å stoppe 14 rekkehus. Kommunalministeren burde ha viktigere oppgaver å drive med.
AP og regjeringen lukker øynene og viser til statlige planretningslinjer som sier at det skal bygges høyt og tett nær t-banen. Mens for Bærum handler dette om hvordan Høyre og det politiske flertall i kommunen ønsker å utvikle Eiksmarka som lokalsenter.
I 2018 forelå det et forslag om å bygge lokk over T-banestasjonen på Eiksmarka. Dette var ikke realiserbart og ble spikeren i kista for å utvikle sentrum på begge sider av T-banen. Kommunen har i stedet satset på utbygging av sentrumsområdet på vestsiden av stasjonen. Her er det bygget blokker i flere etapper og det planlegges for tiden et nytt boligkonsept med 200 boliger i Niels Leuchs vei.
På østsiden av T-banen er det småhusbebyggelse – i stor grad ene- og tomannsboliger. Da planene om to blokker med 39 boenheter i Snaret 36 ble fremlagt, kom protestene fra nabolaget. For høyt og sjenerende, dårlig tilpasning til omgivelser og terreng, hensyn til trafikksikkerhet og bevaring av grøntstruktur var de viktigste argumentene. Kommunen og politikerne var enige og sendte planen tilbake til utbygger som endret til 14 rekkehus.
De to prosjektene vil huse omtrent like mange personer. Mens rekkehus ofte er for barnefamilier – i snitt fire personer (foreldre og 1,75 barn ifølge SSB), er gjennomsnittshusholdningen i blokk på 1-2 personer. Det vil si at hvis rekkehus i Snaret fylles av barnefamilier vil 56 personer flytte inn, mens blokkprosjektet vil huse 59 personer.
Bærum over-leverer på byvekstavtalen og regional plan – og gjør vårt for å levere på regjeringens ambisjon om 130.000 nye boliger i 2030. Om lag 20 000 boliger er avsatt i kommuneplanen. For tiden har Bærum ferdig regulert 3.500 boliger og det pågår reguleringer av ca 2 500 nye boliger. Det vil si at vi snart har 6 000 boliger som er klare til å bygges.
Problemet er høye renter, galopperende byggekostnader og unødvendige innsigelser, som gjør at det bygges altfor lite. Markedet har nesten stoppet opp. I fjor ble det i Bærum ferdigstilt kun 408 nye boliger. Hittil i året, per april, er det kun igangsatt bygging av 56 boliger, mot 325 på samme tid i fjor.
Det står altså ikke på Bærum kommune. Vi over-leverer på boligvekst og fortetting, men kan ikke påvirke markedet og kostnadsveksten. Her må regjeringen ta ansvar og sørge for at investeringsviljen kommer tilbake hos utbyggere og boligkjøpere. Det kan de gjøre ved å føre en politikk som demper kostnadsvekst og renter, samt forenkle byggesaksbehandlingen og sørge for mindre detaljstyring og færre innsigelser fra staten og regionale myndigheter.
