Regjeringen svikter Bærum i klimadugnaden
Vi går mot en krevende budsjettbehandling. Regjeringens endring i inntektssystemet der den tar mye penger fra Bærum, betyr at kommunen må kutte om lag en milliard kroner årlig.
Kommunedirektøren la tidligere i høst frem sitt forslag til budsjett med forslag til kutt innenfor så godt som alle områder. I Høyre går vi nå gjennom forslaget for å se om vi kan redusere noen av de mest dramatiske forslagene. Men dette forutsetter økte kutt på andre områder.
Ingen områder kan skjermes. Heller ikke klima- og miljøområdet. Bærum har høye klimaambisjoner. Vi skal kutte 65 prosent av våre utslipp innen 2030 sammenlignet med 2009. Til sammenligning er regjeringens mål for Norge 55 prosent.
Klimabudsjettet for 2025 viser at vi ligger godt an, men mangler fortsatt litt, og det blir krevende å nå målet med de rammebetingelsene regjeringen har gitt oss.
Kommunedirektøren har allerede foreslått å kutte rammen til kommunens klima- og miljøfond med 10 millioner kroner. I Høyre har vi ikke konkludert våre budsjettforslag ennå, men vi går kritisk gjennom foreslåtte tiltak for å se om vi kan omfordele midler til kritiske velferdstjenester.
Det er ikke noe vi gjør med lett hjerte. FNs miljøprogram kom nettopp med en rapport som viser at vi med dagens politikk går mot mer enn 3 grader global oppvarming, langt over 1,5 gradersmålet som er nødvendig for å unngå de mest dramatiske konsekvensene av klimaendringene.
For at Norge skal nå våre klimaforpliktelser må det være en dugnad mellom stat og kommune. Det er i kommunene vi lever våre liv, og kommunene rår over viktige klimavirkemidler som arealpolitikk, offentlige anskaffelser, avfallshåndtering og oppvarming.
Bærum er landets 5. største kommune. Hva vi gjør på klimaområdet, betyr derfor noe.
Når regjeringen kutter vårt økonomiske handlingsrom til å føre en ambisiøs klimapolitikk, svikter den i klimadugnaden. Som om ikke kuttet i Bærums inntekter er nok, har regjeringen i statsbudsjettet for neste år også foreslått å kutte omtrent hele statens bidrag til klimatiltak i kommunene, Klimasats.
Klimasats var en ordning regjeringen Solberg opprettet i 2016 for å bidra til klimatiltak i kommunene. Nå vil dagens regjering omtrent avskaffe den.
Kommunene har klimamål, men ikke juridiske forpliktelser. Det er det Norge som har, gjennom FNs klimakonvensjon, Parisavtalen og avtalen om felles klimapolitikk med EU.
Disse forpliktelsene er forankret i den norske klimaloven. Dette er juridiske forpliktelser som regjeringen må følge.
Når regjeringen undergraver Bærums muligheter til å delta i klimadugnaden, må den gjøre mer av jobben selv gjennom sine virkemidler.
Det betyr økte avgifter på bensin og diesel, krav til utslippskutt i landbruket og så videre. Neppe populært, men nødvendig når de tar fra oss våre muligheter i Bærum til å bidra.
