Regjeringens stødige kurs mot kommunekrise
Støre-regjeringen har på mindre enn fire år klart å omgjøre gode tider til krise i kommune-Norge. Den har prioritert å bruke nesten 1 milliard kroner på nye fylkeskommuner, i stedet for å prioritere bedre tjenestetilbud til innbyggerne. Penger som burde gått til omstilling og utvikling er brukt på reversering og omkamper.
I 2024 innførte stortingsflertallet et nytt inntektssystem for norske kommuner, der de tok penger fra noen få for å spre dem tynt ut over resten. Ingen ble hardere rammet enn Bærum, som over natten ble fratatt 519 millioner kroner gjennom inntektssystemet alene. Det var ti ganger mer enn de faglige rådene fra Inntektssystemutvalget skulle tilsi. Endringene ble gjennomført uten utredning og uten at kommunene fikk muligheten til å uttale seg. Høyre stemte imot.
Omleggingen av inntektssystemet har ikke løst noen av de underliggende utfordringene i kommune-Norge. Netto driftsresultat for kommunesektoren var i fjor 0,3 prosent, noe som er det svakeste siden finanskrise-året 2008. Skattesvikten ble 8,5 milliarder kroner høyere enn anslaget, antallet kommuner uten disposisjonsfond ble tredoblet og gjelden øker. Antallet kommuner på den såkalte ROBEK-listen, dvs. kommuner som har store økonomiske utfordringer, ble doblet i løpet av fjoråret.
Regjeringen foreslår i kommuneproposisjonen 2025 som ble lagt frem 15. mai en realvekst i kommunenes inntekter på mellom 4,2 og 4,9 milliarder kroner. Av dette utgjør såkalte demografiutgifter 2,9 milliarder, noe som betyr at økningen i frie midler – altså det reelle økte handlingsrommet – samlet sett ligger mellom 1,3 og 2 milliarder kroner for alle fylker og kommuner i Norge til sammen. Dette er før regjeringens egne øremerkinger og satsinger skal dekkes inn, noe som i praksis betyr at handlingsrommet allerede kan være spist opp. Til sammenligning økte kommunesektorens frie inntekter under Regjeringen Solberg med anslagsvis 35 milliarder kroner.
Høyre mener at norske kommuner trenger forutsigbare og gode rammebetingelser. Kommunene er den viktigste leverandøren av velferdstjenester i folks hverdag, og de trenger en regjering som forstår kommunenes utfordringer. For Bærums del vil en ny Høyre-ledet regjering bety at omleggingen av inntektssystemet fryses, og at kommunen får pusterom til å drive ansvarlig og kvalitetssikret omstilling. Det er ikke situasjonen nå.
