Reparasjon av tapt natur

Sandvikselva har en av Norges reneste lakse- og sjøørretstammer, godt beskyttet mot oppdrettsfisk, uten angrep av gyrodactylus – lakseparasitt – eller andre alvorlige trusler. Det innebærer et stort ansvar for Bærum kommune. Formålet med å skjøtte Sandvikselva og Sandviksbukta må derfor være på naturens premisser. 

Vi står midt i en naturkrise og taper biologisk mangfold. Derfor må vi gjøre det vi kan, der vi kan, og være med på å bidra til at naturmangfold ivaretas og gjerne styrkes der det er hensiktsmessig. Det har vi mulighet til ved Lakseberget.

I Sandvikselva er det gjort et formidabelt arbeid de siste 163 årene. Klekkeriet på Hamang er Norges eldste og etablert i 1857. Det er fortsatt operativt og bidrar til vedlikehold av stammen av laks og sjøørret i elva. 

Vår oppgave er å holde elva ren og følge opp skjøtsel og aktivitet langs elven. I havet har dette arbeidet ligget nede i altfor mange år. Oslofjorden og Sandviksbuktens naturtilstand er i beste fall varierende, mange steder er det helt dødt. 

Langs Lakseberget er det store områder uten liv. Dette er en følge av E18-utbyggingen og en lite skånsom håndtering av livet i strandsonen og bukta da veien ble anlagt i 1965. I tillegg har småbåthavnen opp gjennom årene bidratt med en jevn strøm av avfall og forurensning. 

Vi står nå overfor nye store endringer i Sandvika. Planene er omfattende, og først på dagsordenen står strandsoneplanen og reguleringen av det såkalte Lakseberget. 

Lakseberget ble sprengt bort i 1965 for å gi plass til E18. Den nå planlagte utfyllingen på Lakseberget skal komme innbyggerne til gode, og vi må sette naturen i havet og på land i førersetet for de nye planene. 

Investeringer som ivaretar naturmangfold, vil være langsiktige investeringer samfunnet ikke vil tape på. Vi må ikke gjøre de samme feilene som i 1965. Nå er det tid for reparasjon og av tapt natur i strandsonen og i havet. Med målrettede tiltak vil naturtilstanden i hele Sandviksbukta forbedres.

Vi mener derfor at en utfylling på Lakseberget må ha som hovedmål å gjenskape de tapte naturområdene under vann og i strandsonene. Utfyllingen må behandles først og fremst som en reparasjon og reetablering av natur.

Naturkartlegginger viser at dette kan gjøres ved bruke overskuddsmasser til å dekke over forurensede masser, øke landarealet og etablere ny sjøbunn. 

Bruk av masser i sjø er likevel forbundet med alvorlige miljøkonsekvenser. Blant annet fordi massene ofte inneholder plast. Miljødirektoratet aksepterer noe plast i utfyllingsmasser, men vi mener det er viktig å sette strengere krav til at massene som skal brukes ved Lakseberget, slik at de ikke bidrar til å spre plast i havet.

Dette er avgjørende for at vår egen sandviksstamme av laks og sjøørret får de aller beste muligheter for å leve side om side med en by i utvikling.

Vi ønsker at lakse- og sjøørretstammens produktivitet og trivsel skal være målet på hvor vellykket strandsonen, Lakseberget og utviklingen av Sandvika blir. 

Laks og sjøørret er og bør i enda større grad være en sentral del av det nye Sandvikas identitet. Det er et hårete, men også selvfølgelig mål.