Ressursfordeling, budsjettrammer og resultater i bærumsskolen

Arbeiderpartiets to representanter i hovedutvalg for oppvekst og utdanning skriver i Budstikka 15. april et innlegg under tittelen «Når skryt møter virkeligheten». Det vises til funn i Agenda Kaupangs rapport om ressursfordelingsmodell for grunnskolen i Bærum som ble ferdigstilt i februar og presentert i hovedutvalget og i høringsmøte.

La oss først slå fast at mye er bra i bærumsskolen. Våre barn leverer veldig godt på grunnskolepoeng når de går ut av grunnskolen, på nasjonale prøver i 5., 8. og 9. trinn og på fravær. Bærum scorer bedre enn snittet på 13 av 14 grunnskoleindikatorer.

Alt er ikke perfekt, og noe av poenget med å bestille en ekstern gjennomgang av ressursfordeling i bærumsskolen er selvsagt å avdekke forbedringspunkter.

Det er viktig med en modell som er rettferdig, objektiv, forutsigbar, enkel, gjennomsiktig og som fremmer effektiv drift. I kravspesifikasjonen ble det angitt seks detaljerte temaer – grunnbeløp, elevsats, sosioøkonomiske kriterier med mer.

Dette har Agenda Kaupang vurdert, og vi i Høyre er glade for den rapporten vi har fått. Vi er opptatt av å fatte gode beslutninger basert på oppdatert kunnskap.

Det å snakke om hva tidligere politikere har gjort og ikke gjort, er ikke så fruktbart. Det har skjedd endringer på mange fronter i 2022 og 2023, og det tar vi innover oss.

Derfor har vi fra borgerlig side lagt på omtrent 50 millioner kroner ekstra utover Kommunedirektørens budsjettopplegg for 2023, med fokus på skoleledertetthet, elever i sårbarhet og lokalt utfordringsbilde.

Mye av dette videreføres eller er gjenstand for evaluering etter prosjektperiode, slik at vi bygger på kunnskap når budsjett- og økonomiplan for 2025–28 skal besluttes.

Rapporten fra Agenda Kaupang anbefaler kommunen å velge prinsippet «timer per elev» for fordeling av ressurser.

Dette er hovedprinsippet også i dag og er den mest brukte modellen etter at lærernormen kom. Modellen kan bygge inn lærernorm og fordele spesialundervisning, språkstøtte og assistenter, blant annet etter levekårsindeks.

Det er ventet at denne modellen settes ut i livet så snart det er mulig. Den virker å ha stor støtte, selv om det kan by på endringer i den enkelte skoles budsjett.

Rektorkollegiet har fortalt at oss at ressursmodellen er én ting, men at det behøves en større pott til fordeling i bærumsskolen.

Tallet 130 millioner kroner er nevnt jevnlig. Agenda Kaupang har antydet at skolebudsjettet bør økes med 50 til 80 millioner kroner utover Kommunedirektørens 2023-nivå for å nå krav og ha litt fleksibilitet.

Det ble plusset på om lag 50 millioner kroner fra politisk hold for 2023. Noe mindre ble plusset på for 2024.

Det er mulig med justeringer før sommeren, men det er først i høstens budsjettprosess for 2025 at endringer i budsjettrammer vil bli diskutert.

Saken som behandles i april, er kun ressursfordelingsmodellen, men vi får med oss alle innspill.

Det er utfordringer på mange områder i samfunnet etter pandemien, ikke minst i oppvekstsektoren. Det er økning i sykefravær og mobbetall, flere sårbare unge, økning i vold og trusler og ungdomskriminalitet. Mer må gjøres.

Vi i Høyre snakker helst om egen politikk, men det må nevnes at Ap ikke har foreslått flere tilleggsbevilgninger enn de borgerlige innenfor skolesektoren i de siste budsjettbehandlingene.