Samferdselspolitikk i en krevende tid
Ruter ønsker å utrede økte billettpriser i rushtiden. Begrunnelsen er at man vil få færre til å reise når det er mest trengsel. Men grunnen til at folk reiser kollektivt i rushtiden, er enkel: de skal på jobb eller skole.
En slik ordning vil ikke løse utfordringene – den vil tvert imot føre til mer kø, kork og kaos. Mange vil velge bilen igjen, og det er det siste vi trenger når målet er å få flere over på kollektivtransport.
Det som må til, er flere avganger og bedre kapasitet. Men vi er inne i en svært krevende tid, og vi får ingen drahjelp fra regjeringen. Rammeoverføringene er redusert, og kostnadene for materiell og infrastruktur har økt kraftig uten kompensasjon.
Akershus har en stram økonomi, men vi har likevel klart å prioritere å opprettholde antall avganger i budsjettet for 2026. Vi vet hvor viktig kollektivtilbudet er for folk flest.
Kommunenes interesseorganisasjon (KS) beskriver dagens situasjon som den vanskeligste kommuneøkonomien på 40 år. Gapet mellom statens rikdom og kommunenes økonomiske virkelighet er ikke bare et regnestykke med tall – det er en trussel mot velferden, mot tilliten til samfunnskontrakten og mot lokaldemokratiet.
Skal vi lykkes med den grønne omstillingen og kollektivsatsingen, må staten bidra mer. Vi i fylkeskommunene skal drive effektivt og tenke nytt, men dette går ikke uten at staten stiller opp. Kollektivtransporten er et felles prosjekt – og da må også staten ta sin del av ansvaret.
Å øke prisene i rushtiden og redusere dem når behovet er lavt, vil neppe føre til økt bruk av buss og bane. NAFs Trafikantbarometer fra 2023 viser at dersom folk skal la bilen stå, er hyppigere avganger og bedre regularitet det aller viktigste – ikke lavere pris midt på dagen.
Jeg forstår at Ruter ønsker å utrede ulike modeller. Det står de selvsagt fritt til. Men jeg håper virkelig ikke at dette blir en realitet. Vi må gjøre det enklere og mer attraktivt å reise kollektivt – ikke dyrere for dem som faktisk må.
