Små skoler/store skoler? Hvordan bygger vi for fremtiden?
De siste ukene/månedene har debatten til tider vært ganske heftig i media. Diverse pressgrupper har vært svært aktive i debatten for å forsøke å påvirke både opinionen og oss politikere. Voldsomme karakteristikker som gigantskoler og monsterskoler er lansert. På våre skoler har FAUene vært aktive med i høringsarbeidet til Skolebehovsanalysen. Det er bra med engasjement, og vi lytter til alle.
Høringen er nå over og skolebehovsanalysen vil komme til politisk behandling. Her skal vi blant annet ta stilling til skolegrenser, hvor må vi bygge nytt og hvor må vi utvide våre eksisterende skoler.
Her er kun noen av de momentene vi må ta hensyn til når det gjelder skolestørrelser:
Hva er en stor skole?Vurderingen av hva som er «stort» og hva som er «lite» er det uenighet om. I Bærum kommune har vi både store og mindre skoler i dag, det skal vi også ha i fremtiden. Mange av våre barneskoler har opp mot 600 elever, ungdomskolene varierer mer i elevantall. Flere av oss som har, eller har hatt barn i Bærumsskolen, vet at enkelte skoler er «sprekkfulle» med elever uten at skolebygningene er tilpasset det eksisterende elevtallet. Dette kan i noen tilfelle være uheldig for undervisningen.
Samfunnsutvikling I Bærumsskolen, og i dagens samfunn for øvrig, står digitalisering, globalisering og livsmestring høyt på agendaen. Våre skoler må derfor videreutvikles i tråd med de behov og muligheter som samfunnsendringene gir oss.
Større skoler og faglig utbytte Noen foreldre bekymrer seg for at store grupper vil føre til urolige læringsmiljø. Det er forståelig. Vi vet hva vi har, og endringer kan være vanskelig. Forskningen på feltet varierer og viser derimot ikke entydige sammenhenger mellom størrelse på skolene og kvalitet. I vår elevundersøkelse ser vi heller ingen store forskjeller i resultater, kun et par i favør av de største skolene. Dette henger sammen med forskerresultater som sier: – Det er ikke først og fremst størrelse som gir utslag på opplæringens kvalitet, og det er ikke forskningsmessig belegg for å si at kvalitetsdimensjoner som for eksempel elevenes sosial kompetanse, motivasjon for læring, elevmedvirkning og samarbeid skole/hjem har sammenheng med skolestørrelse. LES MER OM FORSKNING OG ELEVUNDERSØKELSEN HER.
Som skolepolitikere ser vi også at skolene i stadig større grad har behov for spisskompetanse innen forskjellige områder. Tradisjonelt har skolene hatt pedagoger som er generalister. Nå ser vi at det blir større behov for fagkompetanse innen for eksempel programmering og koding. Vil små enheter ha like stor mulighet til å rekruttere den nødvendige spisskompetansen vi får behov for også i fremtiden?
I Kunnskapsdepartementet arbeides det med nye nasjonale fagplaner fra 2019. Vi har grunn til å tro at det vil bli stilt større krav til å kunne gi elevene en betydelig bredde og dybde i opplæringstilbudet. Skolen er i stor endring. Dette må vi legge til rette for.
Trygt og inkluderende psykososialt læringsmiljø Forebyggende arbeid og tidlig innsats rettet mot barn og unge i risiko, selvhjulpenhet, mestring og læring er hovedinnsatser for å oppnå gode oppvekstsvilkår for barn og unge i Bærumsskolen. Først og fremst er det målrettet innsats rettet mot læringsmiljø som er avgjørende for om barn og unge trives og utvikler seg på skolen.
For å kunne følge opp hver enkelt elev bedre er det behov for å få flere yrkesgrupper inn i skolen. «En dør inn» for de som har behov for noe ekstra vil alltid være viktig. Bærumsskolen har derfor de siste årene hatt en svært målrettet innsats knyttet til trygge oppvekstmiljø for alle. Tryggkontakter, daglig tilgang på helsesøstre på alle barneskolene, miljølærer ved alle skoler, felles retningslinjer for forebygging og håndtering av mobbing, i tillegg til flere lett tilgjengelige former for å melde fra om mobbing.
Vil det være enklere eller vanskeligere å bygge opp, og ut, disse fagmiljøene på store eller små skoler?
Rekruttering og ledelse. Bærumsskolen har erfart at i stadig større grad gir søkere til ledige stillinger uttrykk for at de prioriterer arbeidssteder som gir faglig utfordring og utvikling. I skolesammenheng omtales dette ofte som lærende profesjonsfellesskap. Større skoler vil også kreve større og bredere kompetanse i skolenes ledergruppe.
Organisering Nøkkelen til å drifte store skoler på en pedagogisk god og forsvarlig måte vil være organisering. Store skoleanlegg må organiseres med en godt gjennomtenkt struktur som gir gode møteplasser og trivsel for elevene. Dette har bærumsskolen god erfaring med fra sine skoler med mer enn 600 elever. Både inndeling i undervisningssoner, avdelinger og friminutt må sørge for å kompensere for det som kan oppleves som lite oversiktlig ved større enheter.
Forskning knyttet til skolestørrelse Det er generelt lite norsk skoleforskning før 1990 og det gjelder også forskning knyttet til skolestørrelse. Tone H. Sollien ved Asplan Viak har imidlertid gått gjennom den forskningen som foreligger for å se hvilket belegg det er for å si at små forhold gir bedre kvalitet faglig og sosialt enn større skoler. Oppsummering av Solliens gjennomgang av forskningen sier bl.a.: – Det er noe belegg for å si at det faglige utbytte øker med skolestørrelse. Det er imidlertid ikke grunnlag for å si at størrelse i seg selv og alene skaper økt faglig utbytte for elevene. – Det finnes ikke forskningsmessig belegg av betydning for å si at skolestørrelse har betydning for læringsmiljø og elevenes sosiale kompetanse. – Det finnes ikke forskningsmessig belegg for å si at skolestørrelse har betydning for elevenes motivasjon for læring. – Det finnes ikke forskningsmessig belegg for å si at skolestørrelse har betydning for mulighetene for elevmedvirkning i skolen. – Forskningen gir noe støtte for at mindre skoler kan være bedre for visse elevgrupper. – Det finnes ingen forskning eller tilgjengelige nasjonale data som sier noe om sammenhengen mellom skolestørrelse og samarbeid skole-hjem.
I 2014 skrev Nicolai Ramstad en oppgave ved NTNU som het «Gir økt skolestørrelse bedre elevresultater?» Han kom fram til at økt skolestørrelse fører til bedre elevresultater på grunn av stordriftsfordeler.
Til slutt Det er behov for mange nye skoler i Bærum av flere årsaker. En av disse er at vi har et økende innbyggertall. I tillegg må fremtidens skolebygg være bærekraftig både faglig og økonomisk. Dette kommer vi ikke utenom.
Men, Bærumsskolen i dag er meget god. Både nåværende og kommende elever i Bærumsskolen skal få den best mulige skolegangen vi kan gi dem, slik at de får den utdannelsen som gir dem best mulig utgangspunkt for sin egen fremtid. Da må vi også ta hensyn til samfunnsutviklingen og de krav vi ser i fremtiden. Politisk står vi foran viktige diskusjoner og avgjørelser frem mot sommeren.
Fakta:
Internasjonalt må en opp i skoler på mer enn 1000 elever på barnetrinnet og 1500 elever på ungdomstrinnet før de betraktes som store skoler. De aller fleste barneskolene i Bærum rommer i dag plass til 600 elever. Det er noe større variasjon i elevtallet på ungdomsskolene. I skolekonseptet foreslår Rådmannen barneskoler med plass til 840 elever og ungdomsskoler med plass til inntil 900 elever.
Noen fakta om skoler i Norge – Det blir stadig færre skoler og stadig større skoler – Det er 172 skoler med 500 elever er eller meg (Over 100 000 elever) – De fleste skoler (40 %) har elevtall mellom 100 og 300 – 30 % av skolene i Norge har under 100 elever og det utgjør 7 % av elevene – Skolestørrelse varierer i stor grad fra fylke til fylke. I Troms og Finnmark har ingen grunnskoler mer enn 500 elever. I Oslo har 36 % av skolene flere enn 500 elever. – Oslo kommune bygger grunnskoler med elevtall opp mot 1100-1200 elever.
