Spennende muligheter i Sandvika Nord
Gradvis omformes Sandvika. Første milepæl var da Sandvika fikk status som by i 2003. Men politikere, grunneiere og gårdeiere må gi byen innhold. Det er krevende prosesser fordi interessene er så mange og så ulike. Målet for Høyre er å skape en moderne by som raust ønsker velkommen beboere, næringsliv, handel og bykvaliteter som grønne oaser, møtesteder, cafeer og restauranter.
Av Elisabeth Gjølme og Ole Kristian Udnes, nestleder og tidligere leder av Planutvalget i Bærum
2017 ble et merkeår for byutviklingen av Sandvika fordi den første reguleringsplanen for den nye byen da ble vedtatt. Også 2021vil gå inn i historien: I august starter rivningen av Helgerudgården, Kreditkassegården og kommunens parkeringshus, for å gi plass til boliger og ny næringsvirksomhet med butikker, spisesteder og andre publikumsrettede tilbud.
Fire år fra regulering til oppstart kan kanskje oppfattes som lenge, men er det egentlig ikke. Og kommunen har benyttet ventetiden godt: Utvidelsen av fjordparken på Kadettangen og fullføringen av Elvepromenaden inn til Løkketangen har skapt varige fremtidsverdier som fremhever byens unike naturkvaliteter og setter Sandvika på kartet lagt utover kommunens grenser.
I 2021 starter også arbeidet med en ny spennende bydel: Sandvika Nord. Planutvalget vil nå i mai vedta planprogram med et helhetlig byplangrep for dette området.
Sandvika Nord er et viktig landskapsrom i byen vår, beliggende mellom Engervannet i nordøst, Løkkeåsen i nord og med Løkketangen og den viktige kunst- og håndverksgaten Elias Smiths vei som sentrale byelementer. Gjennom planområdet renner Norges korteste elv, Rønne elv. I sør avgrenses området av Sandvika stasjon, et av landets mest trafikkerte kollektivknutepunkter, som blir enda viktigere med nytt dobbeltspor og Ringeriksbanen på plass.
Kontrastene er store innenfor et svært lite planområde. De byplangrepene som skal tas her, blir derfor viktige og krever nøye avveining og vurdering. Samtidig banker Viken-regionen på døren og ønsker sitt nye hovedkontor nettopp her.
Høyre mener at den fremtidige utviklingen av Sandvika Nord må ta hensyn til de viktige landskapselementene Engervannet og Løkkeåsen. Bebyggelsen i denne nye bydelen må derfor ikke bli for massiv, men variert og tiltalende.
Noen grep og noen bygg vil avgjøre hvordan denne bydelen trer frem. Et signalbygg for Viken hovedkontor, som på soldager speiler seg i Engervannet, vil bli av betydning for hele Sandvika. Her tåler vi å gå i høyden uten å skade eller fortrenge naboer. Forutsetningen for at et smalt tårn skal få rage 12-16 etasjer, er at øvrig bebyggelse varierer mellom 5-8 etasjer for å møte bebyggelsen på motsatt side av Rønne elv og at gateplanet får plasser og åpne byrom. En arkitektkonkurranse vil antagelig gi de nødvendige avklaringer og føringer.
Mange veier vil føre til Vikens hovedkontor og stasjonsområdet. Fra Franzefoss og Industriveien i sydvest møter vi Pinsekirken og historiske bygninger som forteller om Sandvikas kulturminner. Den nye boligbebyggelsen i Elias Smiths vei 20 viser en by med ambisjoner.
Aksen fra Storsenteret til Elias Smiths vei knytter to bydeler sammen og er et pustehull mellom høyhus og en mer avdempet bebyggelse. Høyre tror Sandvika Nord er tjent med at Elias Smiths vei 10s industrihistorie blir dokumentert godt, men at det deretter gis anledning til å utvikle området på nytt. Her er det mulig å tenke seg både park, aktiviteter og spisesteder og hvor utsikt over Elvepromenaden kommer til sin rett. Gaterommet må være innbydende og tilby utadrettet aktivitet. Vi tror forslaget til høyder slik det ligger med variasjon fra 4-6 etasjer dekker byens behov.
Ved elven har vi to av byens eldste bygninger og idylliske møtepunkt: Fiskerstuen fra 1790 med skomaker og det idylliske Monet-huset fra 1894 med Fokus restaurant.
Løkketangen er mulighetenes område både for handel, næringsvirksomhet og boliger. Også her moderate høyder mellom 3-7 etasjer, med torv ved elvebredden. Spennende og utfordrende område for arkitekter.
Mens Sandvika Øst signaliserer tyngdepunktet i byen, vil Nord avgrense byen mot nord og trappe ned bebyggelsen. Samtidig må bydelen finne sin egen identitet.
Nye generasjoner skal ha mye å glede seg over i Sandvika. Kanskje kan vi si det med Inger Hagerups dikt ”Vær utålmodig menneske” som i første strofe sier ”Langsomt blir allting til”. Kommune og politikere jobber hardt for å nå målene, men å skape en ny by som henger sammen tar selvfølgelig tid. Mange skal også vende seg til tanken.
