Stortingsvalget i Bærum
Nei da, hensikten med overskriften er ikke å hevde at Bærum er et eget land som velger sitt eget storting. Men heller å reflektere litt over lokalpartienes situasjon i Bærum etter stortingsvalget, særlig med tanke på lokalvalget om to år. Bærum ble truffet av de samme politiske temaer i denne stortingsvalgkampen som landet for øvrig: klima, olje, skatter, EØS-avtalen, politireformen, ulikhetsdebatten, samferdsel og flere andre saker.
Valgdeltagelsen i Bærum ble svært god, 83,9 prosent. Det nye denne gang var den høye andelen forhåndsstemmer, hele 72,2 prosent. Tre fjerdedeler av velgerne stemte altså på forhånd.
Litt iøynefallende ved Bærums-valget nå var at styringspartiene H og Ap begge gikk tilbake. Begge gjorde solide valg, men H gikk tilbake med 2,3 prosent og Ap med 0,3 prosent fra stortingsvalget i 2017. Til tross for at H og Ap frontet hvert sitt regjeringsalternativ, var det partiene «bak dem» som sto for fremgangen. Venstre på den ene fløyen og Rødt og SV på den andre.
Heller ikke «valgvinneren» Sp gjorde det spesielt godt i Bærum. Partiet gikk litt frem, men mindre enn Rødt, SV og Venstre. Nå er ikke Bærum lenger et bondesamfunn, men kampen mot politireformen hjalp heller ikke. EØS-saken, i en internasjonal næringslivskommune som Bærum, kan også være en forklaring.
Både Rødt og SV har sikkert tjent både på klima- og ulikhetsdebattene («få ned forskjellene»). Kombinasjonen av flere valgtemaer er alltid gunstig.
MDG fikk en bråstopp i Bærum ved dette valget, særlig sammenlignet med siste lokalvalg. Dette til tross for at FNs nye klimarapport definitivt gjorde et sterkt inntrykk også på Bærums velgere. Kanskje ble E18-saken en større problemsak for MDG enn antatt, pluss den kategoriske motstanden mot all ny oljeleting med de ringvirkninger det vil få for næringslivet i Bærum.
Frp fortsatte sin tilbakegang, det andre stortingsvalget på rad med nedgang. Det er krevende å analysere de politiske årsakene til dette. De 500 stemmene til Demokratene kunne løftet partiet, men dette blir bare en spekulasjon.
KrFs situasjon preges veldig av at partiet sliter på riksplan.
Venstre har hatt en kontinuerlig fremgang ved riksvalgene i Bærum, også denne gang. Partiet hadde lavest andel forhåndsstemmer av alle, men lyktes med å mobilisere på valgdagen. Partiet har kjempet for ny E18 og har antagelig utnyttet FN-rapporten om klima bedre enn MDG, gjennom å peke på næringslivets rolle her.
Til tross for den rikspolitiske sakslisten nevnt innledningsvis, tenker nok velgerne i Bærum også lokalt når de stemmer: På eget bomiljø og lokalsamfunn, forholdet mellom vekst og vern, lokale samferdselsspørsmål og så videre.
Det er et tankekors at H og Ap tilsynelatende ikke fikk noen gevinst av de store gjennomslagene med ny E18 og Fornebubanen.
Det vil ikke komme som noen overraskelse om alle partier etter dette valget setter i gang interne prosesser der behovet for nytenkning og fornyelse settes på agendaen.
