Vekst og vern på Stabekk
Stabekk har stolte tradisjoner i Bærum. Ikke minst har medlemmene i Vestre Stabekk vel gjennom sitt mangeårige arbeid dokumentert viktige høydepunkter i Stabekks unike historie.
Etableringen av Christian IVs kongevei til Drammen i 1624 og plasseringen – nettopp på Stabekk – av krysset for Drammensveien mot Kongsberg og Ringeriksveien til Bergen, gjorde det innbringende å drive skysstasjon her. Med Drammensbanens stasjon i 1884 ble Stabekk et av Norges viktigste trafikk-knutepunkter. Gjennom årene er det oppført bygninger med så stor kulturhistorisk og arkitektonisk verdi at de skal vernes for all fremtid! Ikke alle bygninger har slik verneverdi, men enda flere bygg enn i gjeldende planer vil nå bli vernet.
Men i dag kjemper Stabekk for tilværelsen. Nye og sterke sentra er vokst frem ikke langt unna: Bekkestua er i rivende utvikling, det samme er Lysaker og Fornebu. Kontrasten til Stabekk er svært iøynefallende: Aktivitetsnivået her holdes oppe av noen særdeles dyktige og dedikerte næringsdrivende. De fortjener å løftes frem:
På nedre Stabekk er det Blomsteroasen, Boneco, Brødrene Kolstad, Baker Hansen, gullsmedmester Nicolai, Kiwi, skomaker Opsahl, Stabekk apotek, Stabekk bok- og papirhandel, optikeren, dyreklinikken, Bjerke Frisør, det relativt nye Teppeforum, og ikke minst flaggskipet Bolina, med et merkenavn som nesten kan måle seg med Stabæk Fotball.
På øvre Stabekk finnes også Kiwi, møbeltapetserer Inger Eide, rørforhandleren, en englebutikk, frisør Karin Hammer, Jeppes restaurant, frisør Studio Hair, Pizzabakeren, Jonathan Sushi, en kiropraktor og Martinsen Fargehandel. Og i svingen mot nedre Stabekk ligger antikvitetsbutikken og Lenngrens flisebutikk.
Flere navn kunne sikkert vært nevnt. Alt i alt en imponerende samling handelsaktivitet på et så lite sted! Det viser Stabekks potensiale dersom befolkningsgrunnlaget blir bedre enn i dag. Og her er vi ved kjernepunktet. – Vi trenger mer folk, er den krystallklare beskjeden fra Berit Egge, driver av Brødrene Kolstad med sin 85-årige stolte historie på Stabekk. Derfor må det komme flere boliger!
Når kommunestyret snart skal vedta ny områderegulering for Stabekk, må vi verne om Stabekks historiske preg og identitet, men samtidig må vi skape grunnlag for fremtidig vekst og utvikling. Dette er krevende på et så lite areal som Stabekk har.
En bevaring av bokhandelen og kroa vil kreve omfattende og kostbar restaurering, samtidig som det båndlegger et viktig areal for utviklingen av Stabekk sentrum. Jeg respekterer de som forfekter vern av disse to bygningene, men i dette tilfelle er jeg ikke enig.
Som Inge Lødner og Petter Kolstad understreket i Budstikka 15. mars: Det foreligger ingen plan for hvorledes kroa og bokhandelen skal kunne gjenoppstå som verdifulle bidragsytere til et fornyet Stabekk. De er ombygget til det ugjenkjennelige, og den øvrige fysiske stedstilknytningen er betydelig redusert. Videre er det ikke fysisk mulig å supplere disse husene med ytterligere boliger.
Stabekk trenger sårt det vekstpotensialet som kan utløses av ny bebyggelse her, rett ved stasjonsbygningen: Et nytt og levende torg kombinert med flere boliger og publikumsrettede aktiviteter på gateplan, i form av forretninger og bevertning. Denne muligheten må ikke forspilles! Gevinsten i et slikt grep, fremfor å bevare de nevnte bygninger, er flere boliger, rikere handelsvirksomhet og en styrket identitet for Stabekk sentrum.
De som driver handel på Stabekk i dag, er en viktig del av Stabekks historie. De driver den «opprinnelige» formen for handel, uavhengig av kjeder og moderne finansielle strukturer. De driver handel slik handel historisk ble drevet. Også dette er verneverdig! Vi må ikke bare verne døde ting, men også det levende nærings- og folkelivet.
De som fokuserer på Stabekks historie, er ofte opptatt av å se hundre år tilbake. Det kan være vel og bra. – Men jeg er opptatt av at vi også må se hundre år frem!
