Vekst og vern i Bærum
Bærum har i generasjoner vært utviklet i to retninger som tåler å stå ved siden av hverandre: Vekst og vern. Veksten har vært villet. Den har kommet som et resultat av både beliggenhet og behovet for å dekke næringslivets og nye generasjoners behov. Vern har vært helt nødvendig for å sikre våre etterkommere en grønn kommune.
Mange mener Bærum har lyktes med sin balansegang mellom å utvikle og bevare. Med de utbyggingskreftene som har presset på kommunen, har det vært politisk anstrengende å stå imot. Men Høyre har klart det. Statistikk forteller at Bærum er av de kommunene i landet som bygger ned minst dyrkbar mark. 5 dekar forrige året. Flott!
Det er fint å vite at det Fornebu som skal utvikles, er i tråd med ungdommens, men også mange eldres, ønsker
Nå mener mange at Fornebu representerer et veiskille, at Høyre bidrar til å fylle utbyggernes lommebøker fremfor å tenke på egen befolkning. Slik er det ikke. Fortsatt gjelder vekst og vern. Men skal vi i fremtiden klare å bevare alle de gode og grønne boligområdene i Bærum, må vi noen steder tillate konsentrert bebyggelse. Vil vi verne Stabekk, Blommenholm, Hosle, Haslum, Tanum, Strand, Lommedalen og Bærums Verk, for å nevne noen få områder som skal bevare sitte grønne preg, må vi glede oss over at Fornebu har et utbyggingspotensial.
Det har tatt lang tid å bygge de første 3.000 boligene, det vil ta enda lengre tid før Fornebu er fullt utviklet. Jeg flyttet til Rolfsbukta for vel 11 år siden og har fulgt utviklingen på Fornebu siden. Stedet har unike parker og badesteder, skoler og idrettsanlegg, men vi mangler noe som skaper det gode liv: Møteplassene. Stedene for de gode nabosamtalene, stoppestedene som Sandvika og Bekkestua har utviklet, men som vi fortsatt har lite av på Fornebu.
Møteplasser og en variert arkitektur vil gi Fornebu et nytt løft. Det vil også sjøveien til Oslo og en ny T-bane til Majorstuen bidra til. Denne utviklingen trenger et befolkningsgrunnlag. Derfor er det fint å vite at det Fornebu som skal utvikles, er i tråd med ungdommens, men også mange eldres, ønsker. Det er for morgendagens unge og eldre at Fornebu utvikles. For de unge som vil bo urbant, som drikker morgenkaffen på nærmeste kafé og sykler til jobben som aller helst ligger i nærmiljøet. Og for de eldre som er fornøyd med stell av hus, plenklipp og bilvask i oppkjørselen – og som ønsker en lettstelt, moderne leilighet.
Erfaringene har samtidig vist at barnefamiliene søker til Fornebu. Se på barnehagene, skolene og idrettsanleggene. De er allerede fulle av barn og unge.
Noen vil alltid ha det som det er eller var. Det er forståelig. Det ligger i den menneskelige naturen. Det manglet ikke på motstand mot utvikling av Bekkestua og Sandvika. I ettertid er det nærmest allment akseptert at nye Bekkestua er blitt et velfungerende lokalsentrum, og alle ser at grepene som tas i Sandvika gir resultater. Sånn vil det også gå på Fornebu. Men en forutsetning må legges til grunn: At vi får en T-bane som sikrer effektiv kommunikasjon mellom Fornebu og omverdenen.
Bærum Høyre hadde i sin tid et medlemsblad som het ”Bærum, bygden og byen”. Et fremtidsrettet navn, spør du meg!
