Søk

Kan vi få til mer sammen?

I fremtiden, de neste 10-årene, kommer ikke alt til å være som før. Tidspunktet er derfor godt til å vurdere hvordan vi skal møte fremtidens utfordringer. Kommunene i Drammensområdet er i ferd med å klargjøre hvilke forventninger vi har til en mulig ny kommune.

Svelvik og Drammen er godt i gang med forberedelsene til å danne en ny kommune. Vi har en intensjonsavtale i bunnen og fortsetter med gode samtaler om veien videre. Vi har med vilje skyndet oss langsomt i denne prosessen, i påvente av at andre kommuner kunne være interessert i å melde sin interesse for å bli med.

Vi vet ikke ennå om flere kommuner enn Svelvik og Drammen vil inngå i den nye kommunen. Men Hurum og etter hvert flere andre kommuner vil delta i samtaler med oss. Det er svært positivt at gode naboer nå sammen forsøker å finne ut om vi er best tjent med å sitte på hver vår tue eller om det er mest å vinne på å danne en felles kommune. Det for å møte fremtidens utfordringer i vårt område.

Likeverdige partnere i en ny kommune

I samtalene mellom Svelvik og Drammen har vi hele tiden vært nøye på at det er to likeverdige kommuner som skal finne sammen. I henhold til lovverket blir begge kommunene lagt ned før en ny etableres. Det er altså ikke slik at Svelvik, eller andre kommuner, innlemmes i Drammen. Dette blir en helt ny kommune, med nye grenser. Denne forutsetningen er det viktig å være klar over, når gode naboer snakker sammen. Det dreier seg heller ikke om at Drammen skal si ja eller nei til krav og ønsker som fremmes av våre samarbeidspartnere, men om hva vi som likeverdige naboer sammen kan få til i en ny og felles kommune. Derfor har jeg også uttalt at den nye kommunen, hvor flere er med, også bør få et eget og nytt navn.

Flere kan få innflytelse på utviklingen i regionhovedstaden

I forbindelse med blant annet Nasjonal Transportplan ser vi hvor viktig det er at vår region taler med én felles stemme. I politikken har én kraftig solist større gjennomslagskraft enn et blandet kor. Skeptikere til kommunereformen hevder at denne først og fremst er til for de store byene, og at byer som Drammen vil bli mektigere på bekostning av kommunene rundt.

Jeg vil snu denne problemstillingen på hodet. I kraft av å være regionhovedstad har Drammen flere kulturscener, en attraktiv høyskole, et offentlig bad og mange andre institusjoner og attraksjoner som hele regionen bruker. Det er imidlertid Drammen, i egenskap av eier eller vertskapskommune, som har kontakt med og innflytelse på disse institusjonene. Er dette demokratisk, eller ville det vært mer demokratisk om også innbyggerne i nabokommunene fikk et ord med i laget, i den byen de likevel er flittige brukere av.

Bolig- og arbeidsmarkedet ser ingen kommunegrenser

Vi bor i et tett, integrert og sammenhengende bymessig i et område fra Hokksund til Spikkestad. For mange er realiteten at vi bor i én kommune, jobber i en annen og kanskje handler i den tredje. Drammensregionen er landets femte største, men ingen ser på oss som det, blant annet på grunn av kommunegrenser som ble fastlagt i en annen tid. Den gangen var samfunnet annerledes, man hadde helt andre utfordringer, og det som var riktig da kan være svært lite hensiktsmessig i dag. Hvor mye vi de siste 50 årene har tapt på at vi ikke har fremstått som landets 5. største kommune, kan vi i dag bare spekulere på.

Mindre eller mer demokrati?

Et annet argument som blir brukt mot større kommuner er at de er mindre demokratiske enn de mindre kommunene. Er de virkelig det? Er Oslo mindre demokratisk enn Bergen? Er Nedre Eiker mindre demokratisk enn Hurum?

Demokrati har lite med innbyggertallet i kommunen å gjøre, men heller hvordan innbyggerne blir ivaretatt gjennom politiske styringssystemer. I en eventuell storkommune i vårt område vil det være tre spesielt viktige temaer på dagsorden: Samferdsel, stedsutvikling og lokaldemokrati. Det er i alles interesse å utvikle et best mulig deltakerdemokrati, og finne gode løsninger som styrker folkestyret.

Men blir det ikke lengre vei til makta? Det trenger det ikke bli, men vi må arbeide for å finne frem til gode lokaldemokratiske løsninger. Danmark har mange og gode erfaringer. Om man med ”lengre vei til makta” mener at en ikke lenger kjenner personlig alle dem som styrer og steller, så er naturligvis det et lite poeng, men fortsatt skal det velges folkevalgte fra hele det nye området, som en ny kommune vil bestå av. Demokrati har også med maktutøvelse å gjøre, og noe av gevinsten med kommunereformen for Drammensregionen er nettopp å kunne synliggjøre den samlede tyngden i en økende befolkning.

Kommunene i vårt område er i dag så store at de leverer gode tjenester til innbyggerne. De store kommunene vil levere gode tjenester om 20 år også, selv om de velger å stå alene. Men det er ikke det kommunereformen handler om. Til syvende og sist handler den om at vi samlet vil oppnå mer enn om vi opptrer hver for oss. Derfor er reformen også i innbyggernes interesse, uavhengig av hvor de bor i Drammensregionen.