Regjeringens distriktsbløff
Det er ikke mangel på ambisjoner, men de rødgrønne feiler i distriktspolitikken.
Av: Raymond Robertsen, lokalpolitiker Finnmark Høyre og Linda Hofstad Helleland, Stortingsrepresentant for Høyre
Regjeringen har lagt frem en distriktsmelding, og den markedsføres som et taktskifte i distriktspolitikken. Kommunalministeren går så langt som å si at alle distriktskommuner skal øke sin befolkning. Det er ikke mangel på ambisjoner, men de rødgrønne feiler i distriktspolitikken.
Få tiltak og ingen økonomiske forpliktelser
Distriktsmeldingen er ikke et taktskifte i norsk distriktspolitikk. Forbløffende mye av teksten og tematikken er like med Solbergregjeringens distriktspolitiske melding. Det som er nytt, baserer seg på to utredninger som Solbergregjeringen fikk gjennomført. Solbergregjeringens distriktsmelding fikk hard medfart av Arbeiderpartiet og Senterpartiet, og kritikken gikk på at den inneholdt for få tiltak, og ingen økonomiske forpliktelser. Denne kritikken er like gyldig for deres egen melding, og regjeringen bommer i distriktspolitikken.
Næringslivet tømmes for kapital
Det er næringslivet som primært bidrar til aktivitet og arbeidsplasser over hele landet, og rundt denne aktiviteten bygges det sterke og levedyktige samfunn. Offentlige støtteordninger er kun pynten på distriktskaken, mens selve kaken er bedriftene og de som jobber der. Da er det skremmende å se AP og Sps regjeringens nærings- og skattepolitikk utfolde seg. Viktige bedrifter i mange lokalsamfunn tømmes for kapital, og investeringslysten synker proporsjonalt med økte skatter. Dette er definitivt ikke god distriktspolitikk.
Ap, Sp med støtte fra SV har redusert veibevilgningene
Transport og samferdsel er helt vesentlig for all aktivitet på kryss og tvers i Norge. Solbergregjeringen fikk på plass et historisk veiløft, der bevilgninger til veisystemene i Norge ble doblet i forhold til forrige rød-grønne regjering. Det luktet asfalt i hele landet, og det var veiarbeid over alt. I tillegg satset Solbergregjeringen tungt på digital infrastruktur gjennom bygging av bredbånd i hele landet, og distriktene spesielt. Arbeiderpartiet og Senterpartiet sammen med SV har redusert kraftig i veibevilgningene noe som rammer distriktene hardt. Veisystemene i Norge er ikke ferdig utbygd til det som må til for å sikre bosetting og aktivitet i hele landet, og da betyr en distriktsmelding forbløffende lite.
En historisk overføring fra distriktene til statskassen
Den mest lønnsomme distriktsnæringen i Norge er uten sammenligning havbrukssektoren. Laksenæringen sysselsetter og skaper verdier langs hele kysten, og for mange leverandørbedrifter er oppdrettssektoren forutsetningen for at de kan eksistere. Lakseskatten er en historisk overføring av ressurser fra distriktene til statskassen. Historiebøkene kommer til å dømme de distriktsrepresentantene som godtok denne geografiske forflytting av verdier, og noen vil kanskje gå så langt å si at mange lokalsamfunn ble solgt til statskapitalistene i Oslo.
Vil bli vanskeligere for innbyggerne og bedrifter i distriktene
Man skulle tro at Arbeiderpartiet og Senterpartiet med sin neglisjering av privat sektor, hadde søkelys på en god offentlig sektor. Også her må vi si oss skuffet. Staten har god tilgang på skatteinntekter og annen kapital, men det hjelper lite når de brukes feil. Sittende regjering lever i den tro at offentlig sektor blir bedre jo flere kommuner og fylkeskommuner vi har. Milliardbeløp brukes på å gjøre viktige offentlige enheter så små at de faktisk ikke er i stand til å yte lovpålagte tjenester til innbyggerne. Om man lytter til kommunesektoren så er det største problemet mangelen på kvalifisert personell, og selv store kommuner sliter med å få på plass nøkkelpersonell slik som sykepleiere og førskolelærere. Små kommuner blir taperne, og det vil på sikt bli vanskeligere for innbyggerne og bedriftene i distriktene.
Det er ikke lett å motvirke en global megatrend som sentralisering, men vi som politikere har handlingsrom til å løse utfordringene. Høyre mener at slike trender kan motvirkes med en god skatte- og næringspolitikk, en ambisiøs samferdselspolitikk, og sterke kommuner som leverer gode tjenester til innbyggerne og bedriftene. Dersom dette ikke er på plass, blir det bare pynten igjen, mens kaka har tatt veien til Finansdepartementet i Oslo.
