Å skape rom – ny kulturplan for Fredrikstad kommune

Fredrikstad fikk under torsdagens møte i bystyret en ny og offensiv kulturplan. Kulturplanen skal vise retning for fremtidige kulturvedtak, og kan leses i sin helhet her: http://sru.fredrikstad.kommune.no//api/utvalg/164/moter/25740/behandlinger/15/1

Det vi i Fredrikstad får med den nye kulturplanen er i praksis en helt ny kulturpolitikk. Det er ikke småtteri, og tiden får vise om Fredrikstads politikere er villige til å følge opp disse målsetningene i praksis.

For denne planen er ambisiøs, og ambisjoner krever oppfølgning. Kulturplanen peker mot målet om å bygge sterke kompetansemiljøer og institusjoner, noe som stiller krav til både administrasjonen og oss som gjør vedtak. Både dersom vi for fullt alvor ønsker å skape fagkompetanse som tiltrekker mer statlig finansiering, som vi nå har vedtatt, men ikke minst om vi har mål om å skal få flere statlige kulturarbeidsplasser til Fredrikstad. Det krever innsats. I tillegg legger planen opp til at vi i kulturpolitikken skal legge mer vekt på kunst- og kulturfaglig kvalitet og profesjonalitet.

Denne satsningen fordrer at vi tar kultur på alvor. Den fordrer at vi fra politisk side følger opp, og at vi tør å ta de valg som kreves for å følge opp planen. Kanskje er konsekvensen at noen må få mer, mens andre får mindre. Derfor er nytenkning om omstrukturering av kommunens tilskuddsordning ganske sikkert nødvendig.

Kulturminner har en naturlig plass i kulturplanen, og jeg mener det er verdt å trekke frem et av høringsinnspillene fra Østfold fylkeskommune. Fylkesrådmannen kommer med en klokkeklar anbefaling om at videreutvikling av Gamlebyen som kulturarena må skje i et samarbeid mellom Fredrikstad kommune, Riksantikvar og Forsvarsbygg, private aktører og fylkeskommunen. For vi er ikke alene om å ha interesser i Gamlebyen. Det er helt vesentlig at vi ikke lar Gamlebyen bli en lekegrind for aktører innen handel og kulturbasert næring, men at vi følger rådet fra fylkesrådmannen om å ha en «plan for god og antikvarisk riktig vedlikehold» av alle kulturmiljøene våre, og at «bruken ikke fører til uheldig slitasje eller ødeleggelse.» Det er som jeg skulle skrevet det selv, og jeg forutsetter at administrasjonen lytter.

Det er også interessant å merke seg innspillet fra Den norske kirke om å tenke bygningsvernsenter med kompetansemiljø fra kirkebygg. Fredrikstad er i en nesten enestående posisjon når det gjelder trehusbebyggelse rundt omkring i de ulike lokalsentra, og det bør ikke være umulig legge til rette for et bygningsvernsenter, for eksempel med base i Gamlebyen. Å se dette i sammenheng med kirkebygg er meget interessant. En slik satsning fordrer at man er offensiv og ikke bare sitter på gjerdet og venter på eller lar seg begrense av hvilke tanker det fremtidige Viken har om bygningsvernsenter i regionen, men at vi setter oss i førersetet og ser om vi klarer å stable noe på føttene på egenhånd og i samarbeid med næringen.

Jeg ønsker lykke til med den nye kulturplanen!