Ap tapte i Marnet-saken – alle andre vant
Fastboende, hytteeiere, allmennheten, naturmangfoldet – ja selv utbyggerne ser ut til å mene at de har fått et bedre prosjekt.
Det ble et spektakulært nederlag for Arbeiderpartiet da bystyret i februar kastet om på utbyggingsplanene på Marnet. Ap tapte, men etterhvert som de nye planene nå tar form kan vi øyne konturene av en løsning hvor stort sett alle andre ser ut til å ha vunnet: Fastboende, hytteeiere, allmennheten, naturmangfoldet – ja selv utbyggerne ser ut til å mene at de har fått et bedre prosjekt.
Under bystyrets avstemning i saken fikk Arbeiderpartiet kun støtte fra ett parti, FrP. Samtlige av de øvrige ni partiene stemte for Høyres forslag, som innebar en betydelig nedskalering av prosjektet. Vi i Høyre argumenterte for at forslaget fra utbygger i praksis ble et for omfattende inngrep overfor naboer og naturmiljø.
Arbeiderpartiet var svært oppbragte etter nederlaget. Særlig Høyre fikk gjennomgå, og vi ble karakteriserte som næringsfiendtlige og uforutsigbare.
Utbyggingssaker er ofte konfliktfylte. Og konfliktnivået øker ofte etterhvert som planprosessen skrider frem. Det blir stadig klarere for naboer og andre berørte parter hva som er de fulle konsekvensene av forslaget.
Arbeiderpartiet har hatt sin egen løsning på dette: Har de først sagt ja, så skal de alltid holde fast ved sitt standpunkt. de skal ikke gi etter for press.
Gjennom arbeidslivet har jeg selv ofte vært utbygger. Jeg tror jeg kan si at Høyre utmerket godt forstår utbyggers behov for forutsigbarhet. Men det er ikke bare utbyggerne som teller. Innbyggerne er også viktige. Det er her Fredrikstad Arbeiderparti stadig overrasker meg. De ønsker åpenbart å fremstå som forutsigbare. Javel. Men hvor blir det av innbyggeren i Arbeiderpartiets politiske regnskap? Gang på gang ser vi at Arbeiderpartiet står ikke bare fast, men nærmest fastlåst i sine posisjoner.
Gjennom mine seks år i bystyret kan jeg ikke huske én eneste gang hvor Arbeiderpartiet har snudd underveis i en plansak. Så må jeg i parentes erkjenne at heller ikke Høyre har hatt for vane å skifte syn i utbyggingssaker de senere årene. Men som vi viste blant annet i Marnet-saken så har vi i hvert fall ikke gjort det til et prinsipp at vi ikke skal la oss påvirke.
For hva slags signal sender egentlig Arbeiderpartiet til byens innbyggere hvis det er slik at utbyggere nærmest skal være garantert gjennomføringen av sitt prosjekt så snart Ap har satt sitt godkjentstempel på et utkast til en plan?
Det blir noe bekymringsfullt ved et styringsparti som er så opptatt av å levere forutsigbarhet at det glir over i upåvirkelighet.
Dessverre har vi sett dette i mange saker i Fredrikstad de senere årene. Vi har sett det i Gudeberg/Råkollen-saken hvor lokalsamfunn, foreldre og andre berørte reduseres til rundingsbøyer uten innflytelse. Vi så det i Furutun-saken, hvor Arbeiderpartiet tviholdt på en posisjon som utviklet seg til å vekke nasjonal oppmerksomhet. Der ble de unnsatt av en kommunedirektør som åpenbart ville gi partiet en håndsrekning. Vi så det i arealplanbehandlingen av Gressvik, hvor bystyret endte opp med å stemme for noe som et klart flertall egentlig var imot.
På Marnet er det i dag knapt noen andre enn Arbeiderpartiet som mener at den opprinnelige utbyggingsplanen var god. Selv utbygger har erklært at den nye planen er bedre, og en plan de er mere stolte av. Forhåpentlig betyr det at de da også tjener mere penger. Det ville vært flott.
Taperen på Marnet var Arbeiderpartiet. De bør benytte sjansen til å se om de har noe å lære om hvordan vi i fellesskap kan utvikle innbyggernes kommune. Da kan det kanskje bli en vinnersak for alle.
