Arven etter Jon-Ivar Nygård: Topptungt og uten visjoner
«Det store hovedproblemet er at Arbeiderpartiet med Nygård i spissen ikke har evnet å styre kommunen. Den er topptung og administrasjonsstyrt, uten egentlig noen klare visjoner.»
La meg begynne med det positive først. Jeg mener bestemt at Jon-Ivar som person har vært, og er, en bra ordfører for Fredrikstad. Han representerer kommunen utad på en utmerket måte, og om få måneder skal han innta Stortinget. Det er ingen grunn til annet enn å ønske han masse lykke til. Han skal få full oppbacking fra oss i Fredrikstad Høyre for å fremme Fredrikstad sine interesser. Det er ingen hemmelighet at også vi gjerne vil at Fredrikstad skal blir fremtredende i rikspolitikken.
På samme tid må en også se litt på kommunens status når han som kaptein snart skal forlate skuta. Jon-Ivar og Arbeiderpartiet ønsker å fremstå som det eneste styringsdyktige partiet, men la oss se litt på realitetene og konsekvensene av den politikken som er ført. I 2018 gikk kommunen 23 millioner i driftsunderskudd. I 2019 viste regnskapet 22 millioner i pluss, men det er da er verdt å merke seg at det reelle driftsunderskuddet ble dekket opp gjennom tilførsel fra fond. I 2020 var vi tilbake til 22 millioner i underskudd, og 2021 starter ikke spesielt oppløftende. Konklusjonen nå er at kommunen går i underskudd.
I forklaringene er koronasituasjonen orakelsvaret på alle problemer. Realiteten er at problemene oppstod lenge før noen i det hele tatt hadde hørt om covid-19. Faktisk så viser kommunens egne tall at det har blir dekket inn 230 koronamillioner fra staten, mens det er bokført koronakostnader for 215 millioner. Dette også gjennom korrigeringer for tapt inntekt. Saken er at kommunen har fått dekket sine bokførte koronautgifter.
Gjeldssituasjonen er ikke spesielt bedre. Brutto inflasjonsjustert lånegjeld gikk fra 2018 på 6,3 milliarder til 6,8 i 2019, og 7,0 milliarder i 2020. Én prosent i renteøkning med dagens lånesituasjon vil gi 39 millioner mer i rentekostnad. Så det er bare å holde seg fast, og håpe at renta ikke går opp.
Problemet er at kommunen står overfor gigantiske utfordringer på vann og avløp. Det er også et betydelig vedlikeholdsetterslep på skoler og veier for å nevne noe. Da har vi ikke en gang begynt å snakke om kostnader til brannstasjon, og andre helt påkrevende investeringer som kommunen må gjennomføre den nærmeste tiden.
På inntektssiden har kommunen gjort seg helt avhengig av eiendomsskatten. I Høyre har vi i alle våre alternative budsjettforslag tatt med en gradvis nedtrapping av eiendomsskatten over seks år. Vi kunne selvsagt sagt at denne skatten skulle bort over natta, men dessverre ville det vært lettvint og useriøst. Selv om vi misliker eiendomsskatten aldri så mye, så tilsier realismen at må den tas ned gradvis.
Det store hovedproblemet er at Arbeiderpartiet med Nygård i spissen ikke har evnet å styre kommunen. Den er topptung og administrasjonsstyrt, uten egentlig noen klare visjoner. Problemer blir møtt med å skylde på manglende overføringer fra staten, og Høyre-regjeringen er favorittårsaken til det meste som er vanskelig. Lite snakkes det om at kommunen ikke klarer å gjennomføre egne vedtatte mål og kutt. Dette ser vi for eksempel i helse- og velferdsseksjonen.
Tiden er overmoden for å tenke nytt og svaret ligger ikke i stø kurs. Da går det galt. Arven etter kaptein Jon-Ivar Nygård er i praksis en skute som lekker vann, og som har vært innom både ett og to skjær på veien. For å unngå skikkelig landkjenning må påtroppende ordfører Siri Martinsen bevise at hun klarer å endre kurs på skuta.
Hun er hjertelig velkommen til å bruke Høyre som los.
Begge ønskes lykke til.
