Feil på feil i vaskeri-saken

I diskusjonen om nytt vaskeri har vi hele tiden fått inntrykk av at kommunen skulle velge den løsningen som har lavest kostnad: Enten investering i nytt vaskeri i egen regi, eller kjøp av tjenesten fra en ekstern leverandør .Bygging av nytt kommunalt vaskeri har alle ingredienser til å bli en ny kommunal økonomi-skandale. Allerede før spaden er stukket i jorden er investeringen blitt nesten dobbelt så dyr som først planlagt. I tillegg ser vi at det er all grunn til å frykte at kommunen tar vesentlig feil i beregningen av driftskostnader.

Allikevel varsler Arbeiderpartiet og flertallspartiene at de torsdag kommer til å stemme for bygging av nytt vaskeri. Det blir i så fall tredje gang de gjør det. De to forrige gangene viste det seg at de økonomiske kalkylene var så urealistiske at saken måtte opp til ny behandling. I sine egne sakspirer innrømmer nå rådmannen at de tidligere økonomiske kalkylene ikke bare har vært feil, men i tillegg så ufullstendige at de var direkte meningsløse: – Kalkyle for driftsutgifter til vaskeri kom ikke tydelig nok frem i saken til å kunne vurdere alternativet opp mot alternativet om kjøp i markedet, heter det i et notat rådmannen har vedlagt saken.

Språket er ikke glitrende, men meningen er klar: Fredrikstads politiske flertall har to ganger gjort vedtak om bruk av titalls millioner kroner basert på et beslutningsgrunnlag som har vært helt meningsløst. Hvorfor har Arbeiderpartiet likevel gitt sin støtte til forslag som i virkeligheten har vært meningsløse? Enten må det ha vært fordi Ap mener at kommunen skal drive vaskeri i egen regi, koste hva det koste vil. Eller så må det være fordi partiet ikke klarer å lese en normal investeringskalkyle. Begge alternativene er ganske forstemmende, tatt i betraktning at Arbeiderpartiet styrer en kommuneøkonomi på flere milliarder kroner.

Er det grunn til å tro at beslutningsgrunnlaget denne gangen er bedre forstått av det politiske flertallet? Dessverre, nei. Det er litt for mange påfallende og underlige fakta i den saken som legges frem. For eksempel når det gjelder kostnaden ved de to alternativene: vask i egen regi eller kjøp av tjenesten eksternt. Rådmannen legger frem et prisanslag for kjøp av vask i markedet. Denne prisen er 26% høyere enn den prisen som Sentralvaskeriet oppgir i et brev til kommunen for bare to måneder siden. Denne forskjellen representerer en årlig besparelse på 1,5 millioner kroner. Senest i forrige uke fikk kommunen et tilbud fra firmaet Nor Tekstil, som er en av de største aktørene i den norske vaskeribransjen. De leverer også et tilbud som innebærer at kommunen vil spare cirka 1,5 millioner kroner. Nå er ikke dette formelle anbud, men de to pristilbudene slår likevel helt bena under troverdigheten i rådmannens prisvurdering.

I tillegg til den påfallende forskjellen mellom rådmannens prisvurdering og de to pristilbudene som faktisk foreligger, så hefter det også andre vesentlige spørsmål ved rådmannens nye innstilling. Det er pussigheter som at vi skal investere i en kapasitet på vaskemaskiner som er det doble av hva vi trenger. Rådmannen mener dessuten at vi må bruke en kostnad som tilsvarer nesten 20% av markedsprisen på vasking til å kontrollere fakturaer. Det skal ikke bli lett for private firmaer å levere tjenester til Fredrikstad kommune når fakturakontrollen betyr et prispåslag på 20%.

Men kanskje mest påfallende er rådmannens beregning av hvordan økt volum slår ut på kostnader. Rådmannen har regnet seg frem til at Fredrikstad kommune i dag vasker cirka 500 tonn tøy i året. Rådmannen mener at den årlige driften av et kommunalt vaskeri som vasker 500 tonn tøy vil være 9,7 millioner kroner. Dersom dette volumet øker til 1.000 tonn, så vil kostnaden for dette beløpe seg til 11,7 millioner kroner per år. Dette er ganske sensasjonelle tall. Det betyr at produksjonen i vaskeriet kan dobles, mens kostnaden bare øker med 20 prosent. Dette er en klar beskjed om at kostnad ved vask av tøy først og fremst er en funksjon av hvilket volum som vaskes.

Hva skal da være rasjonale for kommunen ved å gjøre dette selv? Når økt volum gir en så fantastisk produktivitetsgevinst, hvordan kan det da være mulig at kommunen vasker vesentlig billigere enn store vaskerier som opererer med ti – og kanskje tyve – ganger de volumene som kommunen selv har? Denne beregningen av stordriftsfordeler slår totalt bena under troverdigheten også i rådmannens tredje forsøk på å fremme vaskeri-investeringen: Hvis rådmannen har rett i at volum er den altoverskyggende kostnadsdriveren så fremstår det som helt uforklart hvordan kommunen skal kunne drive billigere enn et stort industrivaskeri. På den annen side: Dersom opplysningene om noe så vesentlig som stordriftsfordeler ikke stemmer, hvorfor skal bystyret da ha tillit til andre deler av vaskeri-forslaget?

Fredrikstad Høyre mener at det bare er en fornuftig utgang på dette: Endelig beslutning om bygging av nytt kommunalt vaskeri kan bare fattes etter at det foreligger en troverdig kalkyle på drift i egen regi, og denne kalkylen sammenlignes med resultatet av en ryddig, åpen anbudsrunde i markedet.