Ingen skal leve i frykt i sitt eget hjem
Ansvaret for å forebygge vold og å hjelpe ofrene, ligger hos kommunene. Alle utredninger om hvordan vold skal forebygges, peker på det samme.
25. november er den internasjonale dagen for avskaffelse av vold mot kvinner. I Norge, som i resten av verden, er vold i nære relasjoner et alvorlig samfunnsproblem og et betydelig folkehelseproblem. Mennesker som utsettes for vold, blir syke.
Tidligere ble voldsutøvere innenfor familien beskyttet av begrepet «privatlivets fred». Slik er det heldigvis ikke lenger. Takk til krisesenterbevegelsen, som for mer enn 40 år siden bidro til at vold mot kvinner ble synliggjort og kom på myndighetenes dagsorden.
Gjennom årene har det kommet en rekke utredninger – om vold og overgrep, voldtekt og partnerdrap. Vi mangler ikke kunnskap. Til tross for dette, synes forekomsten av vold i Norge til å ha forandret seg lite fra slutten av 80-tallet til i dag, skriver Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress på sine nettsider.
Ansvaret for å forebygge vold og å hjelpe ofrene, ligger hos kommunene. Alle utredninger om hvordan vold skal forebygges, peker på det samme: Samordning mellom tjenestene er altfor dårlig. Det gjelder både mellom kommunale enheter, og mellom kommunens apparat og det statlige apparatet. Dette belyses også i regjeringens «Opptrappingsplan mot vold og overgrep mot barn og vold i nære relasjoner», som kom for cirka ett år siden. Men en plan er dessverre ikke nok.
Det stilles få krav til handling, og sett i lys av kommunenes dårlige økonomi er det grunn til å frykte at lite eller ingen ting skjer. Det er helt uakseptabelt at ikke regjeringen trår til og sørger for at ingen må leve i frykt i sitt eget hjem. Det er vår tids viktigste frihetskamp.
