Kunst er ikke pynt – men en viktig del av byen vår

Fredrikstad Høyre mener kunst i offentlige rom er en viktig del av byens identitet og møteplasser – ikke bare pynt. Derfor bør også Arena Fredrikstad følge kommunens prinsipp om å sette av rundt én prosent av investeringskostnaden til kunst, begrenset oppad til 5,5 millioner kroner.

Ordningen har lenge vært brukt i offentlige bygg som skoler, barnehager og kulturbygg for å sikre kunst i hverdagsrommene våre. Vi mener at Arena Fredrikstad, etter en krevende politisk prosess, nå må behandles som andre kommunale prosjekter. Kunst bidrar til kvalitet, fellesskap og stolthet over byen – og gjør offentlige rom rikere for både innbyggere og besøkende.

«I min tro, i mitt håp, i min kjærlighet.» Sitatet fra Peer Gynt er blant de mest kjente i norsk litteratur. I stykkets siste akt svarer Solveig på hvor Peer egentlig har vært som et helt menneske. Svaret peker på noe grunnleggende: at mennesket formes av tro, håp og kjærlighet – av kultur, opplevelser og fellesskap.

I Fredrikstad har dette sitatet fått et fysisk uttrykk gjennom kunstverket «I min tro, i mitt håp, i min kjærlighet» av Jaume Plensa. De tre monumentale støpejernshodene på Phønixbrygga har på få år blitt et sterkt symbol for byen. De møter både innbyggere og besøkende med et stille, men kraftfullt budskap: Kunst i det offentlige rom er ikke pynt. Det er en viktig del av byen vår.

Det er nettopp derfor Fredrikstad Høyre mener det er riktig å sette av en ramme på 1 prosent av entreprisekostnaden, begrenset oppad til 5,5 millioner kroner, til kunst i investeringsprosjektet Arena Fredrikstad.

Et prinsipp som gjelder alle prosjekter

Fredrikstad kommune har i mange år hatt klare retningslinjer for kunst i offentlige bygg og uterom. Når vi bygger barnehager, skoler, omsorgsinstitusjoner, kulturbygg, idrettsbygg og andre offentlige møteplasser, settes det normalt av 1–2 prosent av investeringsrammen til kunst, avhengig av byggets representativitet.

På denne måten sikrer vi at profesjonell samtidskunst også finnes i hverdagsrommene våre – der folk lever livene sine.

I Fredrikstad finner vi kunst i offentlige rom over hele byen: i skolegårder, i og ved sykehjem, i parker, i og rundt offentlige bygg. Kunst gjør omgivelsene rikere og mer inspirerende – både for de som bruker stedene hver dag og for de som besøker byen. Kunst bidrar til undring, refleksjon og felles opplevelser. Den nye kulturloven slår fast kulturens viktige rolle for demokrati og ytringsfrihet. Kunst i offentlige rom er gode eksempler på nettopp dette.

En krevende sak – nå må vi behandle den som andre prosjekter

Arena Fredrikstad har vært en svært krevende sak. Krevende for politikken, for administrasjonen og ikke minst for is-idrettene i byen vår, som har ventet lenge på en løsning.

Det har vært diskusjoner, utredninger og uenigheter. Men nå er det endelige vedtaket fattet. Da er det både riktig og viktig at vi forholder oss til Arena Fredrikstad på samme måte som til andre kommunale investeringsprosjekter.

Det betyr etter Høyres syn også at prosjektet skal følge de samme retningslinjene som andre bygg – inkludert avsetning til kunst.

Å gjøre unntak akkurat her ville vært et dårlig prinsipp. Kunst i offentlige bygg er ikke noe vi plukker bort når debatten har vært vanskelig. Tvert imot er det en del av helheten i hvordan vi utvikler gode, offentlige møteplasser.

Arena Fredrikstad skal bli et samlingspunkt for idrett, arrangementer og opplevelser. Et slikt bygg er ikke bare en funksjonell arena – det er også et sted der mennesker møtes, opplever og skaper minner.

Da er det naturlig at også kunst blir en del av helheten. Når vi setter av én prosent til kunst, er det ikke fordi kunsten er pynt. Det er fordi kunst bidrar til kvalitet i omgivelsene våre, til stolthet over byen og til opplevelser for både barn, unge og voksne.

Kunst i hverdagen

Kunst i offentlige rom er noe av det mest demokratiske vi har i kulturpolitikken. Den er tilgjengelig for alle – uten billett og uten terskel.

De tre hodene på Phønixbrygga har allerede blitt et landemerke i Fredrikstad. De minner oss om at kunst ikke bare tilhører museene – den tilhører byen.

Derfor er det riktig at også Arena Fredrikstad får kunst som en del av prosjektet. Ikke fordi vi må. Men fordi en by uten kunst blir en fattigere by.

Og fordi gode byer ikke bare bygges av betong og stål – men også av tro, håp og kjærlighet.