Kvinnedagen er viktig for oss alle
Kalenderen har merkedager som er viktige for mange. 8. mars, Kvinnedagen, er viktig for oss alle. For Norge har kvinners deltakelse i yrkeslivet vært like betydelsesfullt som olje- og gassnæringen.
Vi er ennå ikke i mål
Et likestilt yrkesliv er ingen selvfølge og krever fortsatt oppmerksomhet, selv i Norge. Men forhåpentligvis ikke inn i evigheten. Hos oss har likestilling i yrkeslivet kommet langt, men det er viktig å minne oss selv på at vi ikke er i mål. Det er viktig å minne oss selv på dette så ofte vi kan, selv om vi kanskje bare markerer det på nettopp Kvinnedagen.
I Norge er yrkesdeltagelsen blant kvinner høy. Men på eiersiden er kvinnene nærmest usynlige: Menn eier nesten alle produksjonsmidler og aksjer. De har ofte all formue i sitt navn, og med eierskap kommer makt. En slik skjevfordeling av eierskap og makt hindrer likestilling.
Stort behov for kvinnelige gründere
En sektor innen næringslivet som vokser og er i vinden, er produksjon av velferdstjenester. På dette feltet utgjør kvinnelig gründere en betydelig andel. Kvinner starter barnehager, friskoler og eldrehager – for å nevne noe. Samfunnet har et stort behov for disse tjenestene, og behovet vokser. Vi har her et marked hvor kvinner kan skape en arbeidsplass for seg selv og andre, og hvor kvinnene lykkes godt.
Alle applauderer disse initiativene. Men når driften går så godt at de sosiale gründerne ser resultatet av innsatsen, arbeidet og risikoen i oppstarten, i form av et overskudd, blir de raskt karakterisert som velferdsprofitører og beskylt for å berike seg på offentlige midler. Det hevdes også at dette er utbytting av svake grupper. Dette er beskyldninger vi oppfatter som uverdige og kvinnefiendtlige.
Offentlig-privat samarbeid i velferdssektoren
Det er bred politisk enighet i Norge om at velferden skal bekostes av det offentlige. Statlig og kommunal sektor har ansvaret, og tjenestene leveres av både det offentlige og av private tilbydere. Det finnes mange eksempler på godt offentlig-privat samarbeid, og ikke minst har slikt samarbeid gitt oss nærmest full barnehagedekning.
Som i enhver annen næring er også tilbydere av velferdstjenester avhengig av et overskudd for å ha sunn økonomi, forutsigbarhet og trygghet for de ansatte. Et økonomisk overskudd er også viktig for videreutvikling av tjenestene. Driften må altså på relativt kort sikt gå i pluss. «Grønne tall» er en grunnleggende forutsetning for kvalitet. Men med overskudd blir det også raskt slutt på applausen. Flere politiske partier går langt i å programfeste at det ikke skal være lovlig å ta ut utbytte eller tjene penger på velferdstjenester. Vi på borgerlig side ser det som rent utopisk at enkeltpersoner i samfunnet skal pantsette huset og jobbe døgnet rundt for å realisere en god ide, dersom forutsetningen er at man aldri skal kunne få noe igjen for denne risikoen.
Overskudd gir trygghet
Fredrikstad Høyre mener at alle politiske partier som ønsker å se kvinnelige gründere lykkes, bør holde seg for gode for å spekulere i deres intensjoner. Man bør tenke seg svært godt om før man benytter begrepet «velferdsprofitører». Fokus bør heller være på god, jevn leveranse av kvalitative tjenester. Og er det noe som bør applauderes, er det nettopp god drift. For overskudd gir trygghet for både ansatte og tjenestemottagere.
Fredrikstad Høyres kvinner mener at alle næringer som kommunen kjøper tjenester av skal likestilles. Det er ikke mindre moralsk å tjene penger på omsorg enn på gravetjenester, asfaltering, elektroinstallasjoner eller konsulenttjenester. Det er ikke forskjell på pengene som betaler den ene tjenesten eller den andre tjenesten. De kommer fra den samme sekken og de kan bare brukes én gang. Alle som leverer tjenester til offentlig sektor bør ha krav til kvalitet og innhold, fordi de betales av fellesskapets midler.
Vi har tro på kvinnelige sosiale entreprenører. Ikke snakk dem ned eller begrens deres kreativitet.
